mandag 7. september 2009

Håp om en god skolestart

Vi har hatt ansvarsgruppemøte og både rektor, sosiallærer og en spesialpedagog ved skolen var med. Møtet ble veldig bra syntes vi, de hadde tydeligvis lest blogginnlegget "En skole for alle, også i Oslo" slik at vi nå hadde et bedre utgangspunkt for å snakke om Martines skolegang.


Rektor fortalte at de har håp om bedre budsjett i 2010, fordi de regner med at finansieringssystem og organisering av spesialundervisning i Oslo vil endres til vår fordel. De hadde vært i kontakt med PPT, som hadde sagt at når Martine begynner på nærskolen så skal det følge ressurser med. Det skal være en spesialpedagog i klassen de fleste timene og når spesialpedagogen ikke er i klassen skal det være en assistent der. Nødvendig opplæring skal også gis, og ressurser til dette følge med.


Vi var på kurs på Stenbråten skole i vinter, støttepedagogen i bhg og jeg. Der viste de to fantastiske lærerene som har spesialgruppen der hvordan de sørger for at alle lærer å lese, med en blanding av pedagogisk opplegg fra Iréne Johansson (Karlstadmodellen) og Magne Nyborgs verktøykoffert. PPT hadde også laget permer som viste eksempler på hvordan de benytter materiellet i undervisningen. Materiellet kan med hell benyttes i ordinær skole. Lesing, skriving og matte med lek og moro og motiverende opplegg. Vi ble veldig glade da vi fikk vite at man nå ønsker å implementere dette opplegget på barnetrinnet ved skolen vår!


Rektor er også svært interessert i alt det forskningsmaterialet vi kjenner til, som påviser at inkludering av alle i fellesskolen er til det beste for alle elever, både de som lærer fort og de som lærer saktere. Vi snakket om hvordan grupper bør være inndelt, ikke i ulike nivåer men en blanding. De som lærer raskt har stor nytte av å hjelpe og vise andre som bruker lengre tid. På den måten blir læringen "sann" for dem. Vi voksne vet jo egentlig dette veldig godt, det er først når man kan gjenta for noen andre det man har lært, fritt etter eget hode, at man virkelig husker nytt stoff. Likevel er det mange foreldre som blir engstelige i møte med denne tanken. De tror deres eget barn ville lært mer og bedre om de bare går videre hele tiden. Viktigst er vel ofte å reflektere over og snakke med andre om det man har lært. Dette er nok noe vi vil bli utfordret på av enkelte foreldre, men rektor var enig med oss. 


Nå er vi oppstemt og har lovet å hjelpe rektor i påvirkning av politikerene i byråd og bystyre slik at budsjettet blir romsligere og våre planer kan gjennomføres.