Det å kunne skrive er vel en av de opplevelser av mestring som er av størst betydning for oss. Ikke alle har like lett for det, i alle fall ikke håndskrift.
Noe av det som fungerer godt for vår datter er å skrive etter prikkede linjer, men det gir ikke alltid riktig strategi i forhold til å lære seg hvor du starter og hvor du fortsetter og ender streken(e).
Noe som fungerer godt er å skrive med fingeren på Smart Board. Da kan man gli bevegelsen uten mellomting som en blyant eller penn.
Vi har også kommet til at vi vil lage bokstavformene som beskrives som en av øvelsene i Lese- og skriveopplæringen beskrevet i boken Les Lett av Iréne Johansson, Karlstadmodellens bok 5. Disse skal man først lage selv, og så følge fordypningen i formen med fingeren mange ganger for å føle bevegelsen. Vi skal male sporet i formen i den fargen som den har i Karlstadmodellen. Disse formene kan vi også benytte til mange andre øvelser.
I dagens samarbeidsmøte på skolen ble vi enige om at disse formene skal de lage i aktivitetsskolen når det er håndarbeidsaktiviteter som er en gang i uken. Flere andre barn kan nok ha behov for samme materiell og øvelse.
Om et par uker kommer ergoterapeuten i bydelen vår og arrangerer skrivedans for klassen. Det blir gøy!
Jeg forhørte meg litt med en engasjert spesialpedagog som jobber i barnehage. Hun foreslo å tegne border av ulike typer for å øve på skriveteknikk. Super idé! Det gjorde vi på skolen da jeg var barn også. Gjør man ikke det lenger, tro? Hun sa også vi burde tegne mange trekanter, firkanter og sirkler for å øve på de ulike strekene i bokstavene. Genialt! Det enkle er ofte det beste har jeg hørt noen si... Gjenstår å se om vi klarer å motivere 6-åringen til å gjennomføre men bedre enn å gå rett på å kopiere bokstavene, annet enn de enkleste, tror jeg dette er.
mandag 22. november 2010
onsdag 3. november 2010
Lekser - hvordan tilpasse dem til alle?
Leseleksen gjør vi via Lotto og Memory med ordbilder. Vi deler opp leksen i ordbilder i to sett. Så legger vi ett av settene i foto- eller fotballkortlommer som Lottobrett og det andre settet er Lotto-kort. Så spiller vi! Noen ord som er ekstra interessante som feks navn på elevene eller lærerene benytter vi også til Memory.
Å trene korttidshukommelsen er svært viktig for vår datter så Memory i så måte er svært nyttig. Ingen vits i å gjøre det for vanskelig eller for lett. Da faller motivasjonen og vi må avbryte.
Så lenge det er mulig å gjøre noe gøy med leksene går de som en lek... bokstavelig talt.
Leseleksene er takknemlige slik. Det er vanskeligere med opplæring i å skrive tall og bokstaver. Der må vi finne noen gode idéer. Det er et godt opplegg for dette utarbeidet av lærere ved Stenbråten skole i Søndre Nordstrand i Oslo. Dette innlæringsverktøyet ønsker vi å lære oss.
Å trene korttidshukommelsen er svært viktig for vår datter så Memory i så måte er svært nyttig. Ingen vits i å gjøre det for vanskelig eller for lett. Da faller motivasjonen og vi må avbryte.
Så lenge det er mulig å gjøre noe gøy med leksene går de som en lek... bokstavelig talt.
Leseleksene er takknemlige slik. Det er vanskeligere med opplæring i å skrive tall og bokstaver. Der må vi finne noen gode idéer. Det er et godt opplegg for dette utarbeidet av lærere ved Stenbråten skole i Søndre Nordstrand i Oslo. Dette innlæringsverktøyet ønsker vi å lære oss.
onsdag 27. oktober 2010
Act like your child--Plus one
Jim McDonald forteller litt om hvordan vi som foreldre kan støtte barna i deres tidlige språkutvikling.
fredag 24. september 2010
Nettverk som pedagogisk idé
Å arbeide i nettverk hvor alle er likestilte fører læreprosessen fremover. Det blir så mye større, enn om vi alle skulle operert hver for oss. Vi hjelper hverandre videre i kraft av den kunnskapen vi har tilegnet oss og den vi stadig tilfører oss selv og dermed de andre i nettverket. Nøkkelen er åpne kanaler, å etablere et nettverk krever tid, så tryggheten oppnås før man går videre til andre temaer enn det rent nettverksskapende.
Dette kan illustreres ved edderkoppens nett.
Når vi samles rundt et barn som trenger hjelp og støtte for å utvikle talespråket så er gevinsten stor om man jobber i nettverk. Når alle nærpersoner rundt barnet vet hva som trenes på kan de hjelpe til å generalisere ny lærdom til flere arenaer og ikke minst - være behjelpelig med å gi det antall repetisjoner av nyinnlært språk som behøves for å lagre i langtidshukommelsen. Dette er viktig for at barnet skal kunne nyttiggjøre seg kunnskapen i mange ulike situasjoner og bygge trygt videre på den for ny innlæring av neste steg.
Dette er noe av kjernen i Karlstadmodellen. Kunnskap må spres. Nettverk er et viktig ledd i dette.
tirsdag 7. september 2010
Bruno Mars - Just the Way You Are (Cover by MattyBRaps ft. Tyler Ward)
Nydelig musikkvideo! Finn frem Kleenexen før du trykker play :-)
onsdag 1. september 2010
Skolen overgår våre forventninger
Det jeg var mest bekymret for at skulle skje, skjer ikke. Det jeg ikke hadde tenkt på at kunne skje, har oppstått.
Klisjé, men dog ;)
Vi var så klare på at man måtte ha Martine i øyekroken hele tiden i friminuttene og aktivitetsskolen og all utetid...
Det har ikke bekymret meg denne første tiden i skolen. Nå har vår datter gått på Aktivitetsskole i snart fire uker, og to av dem har det også vært ordinær skole fra halv ni til klokken to.
Vi har aldri opplevd at personalet har svart litt svevende "jo, jeg tror hun er der borte et sted" når vi er kommet for å hente henne. Alltid klar beskjed om hvem av de voksne hun er sammen med.
Derimot har vi opplevd at hun blir litt for godt tatt vare på... paradoksalt nok. Hun får medynk og man synes litt synd på henne. Derfor fant jeg henne på kjøkkenet med en sjokolademuffins i hånden da jeg kom litt ekstra tidlig forrige fredag for å hente henne. Hun hadde jo vært så flink, hele uken, var forklaringen. Det var bare knekkebrød til henne til maten... hun var blitt lovet noe godt fordi hun var så flink. Riktignok hadde hun vært med og laget muffins og pizza til fryseren, glutenfrie sådanne, men jeg så ingen andre barn med muffins i hånden selv om det var en annen jente på kjøkkenet også.
Mmmm. Ikke så fornøyd den dagen.
Men ellers - strålende fornøyd!
Skolen har tatt godt i mot oss, lærerene på trinnet er ferske på skolen og ingenting "sitter i veggene" for dem. De er åpne for nye idéer og vil gjerne benytte vårt matematikk-materiell Numicon og engelsk-materiell Learning English with Teddy. Samt alt annet for norskopplæring som vi har iflg Karlstadmodellen.
I det store og hele - en herlig start!
Skulle vel også ønske lærerene benyttet tegn når beskjeder gis i klassen - så hadde de fått oppleve hvilken magisk evne bevegelsene har til å roe ned klassen og samle fokus.
Klisjé, men dog ;)
Vi var så klare på at man måtte ha Martine i øyekroken hele tiden i friminuttene og aktivitetsskolen og all utetid...
Det har ikke bekymret meg denne første tiden i skolen. Nå har vår datter gått på Aktivitetsskole i snart fire uker, og to av dem har det også vært ordinær skole fra halv ni til klokken to.
Vi har aldri opplevd at personalet har svart litt svevende "jo, jeg tror hun er der borte et sted" når vi er kommet for å hente henne. Alltid klar beskjed om hvem av de voksne hun er sammen med.
Derimot har vi opplevd at hun blir litt for godt tatt vare på... paradoksalt nok. Hun får medynk og man synes litt synd på henne. Derfor fant jeg henne på kjøkkenet med en sjokolademuffins i hånden da jeg kom litt ekstra tidlig forrige fredag for å hente henne. Hun hadde jo vært så flink, hele uken, var forklaringen. Det var bare knekkebrød til henne til maten... hun var blitt lovet noe godt fordi hun var så flink. Riktignok hadde hun vært med og laget muffins og pizza til fryseren, glutenfrie sådanne, men jeg så ingen andre barn med muffins i hånden selv om det var en annen jente på kjøkkenet også.
Mmmm. Ikke så fornøyd den dagen.
Men ellers - strålende fornøyd!
Skolen har tatt godt i mot oss, lærerene på trinnet er ferske på skolen og ingenting "sitter i veggene" for dem. De er åpne for nye idéer og vil gjerne benytte vårt matematikk-materiell Numicon og engelsk-materiell Learning English with Teddy. Samt alt annet for norskopplæring som vi har iflg Karlstadmodellen.
I det store og hele - en herlig start!
Skulle vel også ønske lærerene benyttet tegn når beskjeder gis i klassen - så hadde de fått oppleve hvilken magisk evne bevegelsene har til å roe ned klassen og samle fokus.
onsdag 11. august 2010
Tegn gjør innlæring raskere og enklere
Les flere studier om emnet her.
Den svenske avisen Dagens Nyheter 14. Oktober 2008. Av Hanna Johansson (hanna.a.johansson@dn.se)
Oversatt av Ingrid Myklebust
Halmstad. Tegn på agendaen har fått elevene på Nyhemsskolan i Halmstad til å lære seg å lese og skrive raskere. I begynnelsen var det en satsning for å integrere barn med språkvanskeligheter i den ordinære skolegangen.
Nyhemsskolan i Halmstad har i mange år hatt en førskoleavdeling for barn med ulike språkvansker. For fire år siden (i 2004, min anm) ble det bestemt at barna skulle integreres i den ordinære skolen i stedet for å bli sendt av gårde til spesialskoler så snart det var tid for å begynne på skolen. For å få satsingen til å fungere innførte man tegn i skoleplanen og teknikken Tegn som alternativ og kompletterende kommunikasjon for alle elever fra årskull null og oppover, uansett om de hadde en språkvanske eller ei. "Vi merket ganske snart at ”språkbarna” fikke bedre tale ved å omgås med elever uten kommunikasjonsproblemer", sier ansvarlig pedagog Katarina Malmberg. Den nye arbeidsmetodenlaget lagde snart avtrykk også blant elever uten språkvansker.
”Så raskt har jeg aldri før sette førsteklassingene lære seg å lese. Den språklige bevisstheten utvikles mye raskere med tegnkommunikasjonen, og det er egentlig ikke så rart. Jo flere sanser som stimuleres, jo fortere lærer du det”, sier Marie Håkansson, en av lærerne i prosjektet.
Morgenaktivitet i klasse 2A: Emilia Danielsson har blitt valgt til dagens ”frøken” og har ledelsen ved morgensamlingen. Dagens dato, vær og eventuelle hendelser presenteres, både med tegn og med tale. Maja Bexell får i oppgave å tegne dagens mat med hendene: poteter, kjøttboller, saus og tyttebær. Deretter følger leksjonens kanskje morsomste innslag når barna får fortelle om helgen som har vært eller noe annet som har skjedd.
I tillegg til at tegn er en naturlig del av all undervisning har elevene i årskurs 0-4 (1.-5. klasse, min anm) ren tegntrening én undervisningstime i uken. ”Språkbarna” får individuell trening utover dette.
Lova Johansson synes at det kanskje er enklere å skrive enn å tegne med hendene. ”Men det er bra med tegn for da forstår vi hverandre. Det er morsomt også, tegnet for hest er morsomt” sier hun og instruerer med hendene bøyde som små hover.klover (på norsk setter vi den ene hånden på den andre og illustrerer rytter på hest, min anm).
I følge Brita Bergman, professor i tegnspråk ved stockholms universitet, har det blitt forsket svært lite om relasjonen mellom tegn og barns innlæring. ”På 1980-tallet begynte to amerikanske forskere, Susan Godwyn og Linda Acredolo å studere barns tidlige språkutvikling. Ti måneder gamle babyer og deres foreldre lærte seg å benytte gester med hender og fingre mens de ventet på at de første ordene skulle komme. Siden fulgte de opp barna når de begynte på skolen og kom frem til at de hadde forsterket innlæringen fremfor andre barn.
I USA har det siden dette blitt svært populært blant nybakte foreldre å gå på kurs i babytegn og i følge Brita Bergman har trenden nå også kommet til Sverige. ”Dette er jo svært interessant. Jeg har aldri hørt om noen som har satt tegninnlæring i system slik man har gjort det i Halmstad – all ære til dem. Jeg tror dette er en aldeles utmerket måte å støtte barna i sin innlæring."
GUIDE
Alternativt språk
ASK (Alternativ supplerende kommunikasjon) ved bruk av tegn har det norske tegnspråket som utgangspunkt og benyttes sammen med tale, og talens grammatikk. I følge Specialpedagogiske skolmyndigheten er tegn bra fordi flere sanser anvendes samtidig, tegn øker konsentrasjonen, er mer konkret enn tale, de tydeliggjør det talede språket og gir barna redskap til å samspille språklig før man lærer å snakke eller om man ikke lærer det i det hele tatt.
Les mer om tegn i skolen her
Den svenske avisen Dagens Nyheter 14. Oktober 2008. Av Hanna Johansson (hanna.a.johansson@dn.se)
Oversatt av Ingrid Myklebust
Halmstad. Tegn på agendaen har fått elevene på Nyhemsskolan i Halmstad til å lære seg å lese og skrive raskere. I begynnelsen var det en satsning for å integrere barn med språkvanskeligheter i den ordinære skolegangen.
Nyhemsskolan i Halmstad har i mange år hatt en førskoleavdeling for barn med ulike språkvansker. For fire år siden (i 2004, min anm) ble det bestemt at barna skulle integreres i den ordinære skolen i stedet for å bli sendt av gårde til spesialskoler så snart det var tid for å begynne på skolen. For å få satsingen til å fungere innførte man tegn i skoleplanen og teknikken Tegn som alternativ og kompletterende kommunikasjon for alle elever fra årskull null og oppover, uansett om de hadde en språkvanske eller ei. "Vi merket ganske snart at ”språkbarna” fikke bedre tale ved å omgås med elever uten kommunikasjonsproblemer", sier ansvarlig pedagog Katarina Malmberg. Den nye arbeidsmetodenlaget lagde snart avtrykk også blant elever uten språkvansker.
”Så raskt har jeg aldri før sette førsteklassingene lære seg å lese. Den språklige bevisstheten utvikles mye raskere med tegnkommunikasjonen, og det er egentlig ikke så rart. Jo flere sanser som stimuleres, jo fortere lærer du det”, sier Marie Håkansson, en av lærerne i prosjektet.
Morgenaktivitet i klasse 2A: Emilia Danielsson har blitt valgt til dagens ”frøken” og har ledelsen ved morgensamlingen. Dagens dato, vær og eventuelle hendelser presenteres, både med tegn og med tale. Maja Bexell får i oppgave å tegne dagens mat med hendene: poteter, kjøttboller, saus og tyttebær. Deretter følger leksjonens kanskje morsomste innslag når barna får fortelle om helgen som har vært eller noe annet som har skjedd.
I tillegg til at tegn er en naturlig del av all undervisning har elevene i årskurs 0-4 (1.-5. klasse, min anm) ren tegntrening én undervisningstime i uken. ”Språkbarna” får individuell trening utover dette.
Lova Johansson synes at det kanskje er enklere å skrive enn å tegne med hendene. ”Men det er bra med tegn for da forstår vi hverandre. Det er morsomt også, tegnet for hest er morsomt” sier hun og instruerer med hendene bøyde som små hover.klover (på norsk setter vi den ene hånden på den andre og illustrerer rytter på hest, min anm).
I følge Brita Bergman, professor i tegnspråk ved stockholms universitet, har det blitt forsket svært lite om relasjonen mellom tegn og barns innlæring. ”På 1980-tallet begynte to amerikanske forskere, Susan Godwyn og Linda Acredolo å studere barns tidlige språkutvikling. Ti måneder gamle babyer og deres foreldre lærte seg å benytte gester med hender og fingre mens de ventet på at de første ordene skulle komme. Siden fulgte de opp barna når de begynte på skolen og kom frem til at de hadde forsterket innlæringen fremfor andre barn.
I USA har det siden dette blitt svært populært blant nybakte foreldre å gå på kurs i babytegn og i følge Brita Bergman har trenden nå også kommet til Sverige. ”Dette er jo svært interessant. Jeg har aldri hørt om noen som har satt tegninnlæring i system slik man har gjort det i Halmstad – all ære til dem. Jeg tror dette er en aldeles utmerket måte å støtte barna i sin innlæring."
GUIDE
Alternativt språk
ASK (Alternativ supplerende kommunikasjon) ved bruk av tegn har det norske tegnspråket som utgangspunkt og benyttes sammen med tale, og talens grammatikk. I følge Specialpedagogiske skolmyndigheten er tegn bra fordi flere sanser anvendes samtidig, tegn øker konsentrasjonen, er mer konkret enn tale, de tydeliggjør det talede språket og gir barna redskap til å samspille språklig før man lærer å snakke eller om man ikke lærer det i det hele tatt.
Les mer om tegn i skolen her
Abonner på:
Innlegg (Atom)
