Er det størrelsen det kommer an på?

Vi opplever at klassen til vår datter er stor med 27 elever. Kontaktlærer, spesialpedagog og en eller to assistenter i tillegg gjør at klasserommet virker fylt til randen. Tavleundervisning i stor gruppe for å innføre nytt stoff i teoretiske fag gjør at en stor del av klassen faller av etter få minutter.


Det er ikke så overraskende at undervisning og læring ikke bedres nevneverdig av voksentettheten i seg selv. Organisering i mindre grupper krever flere rom, rom man deler med andre klasser. Det skorter gjerne på planlegging lærerene i mellom og organisering av tid og rom til rådighet. Nå skal PPT hjelpe til med den konkrete planleggingen og fordelingen slik at man kan dele klassen i mindre grupper oftere enn i dag. Da tror jeg man vil se en god effekt av lærer-/voksentettheten og flere spennende innlæringsmetoder kan benyttes.


I en mindre gruppe kan man gjøre bruk av mer involverende metoder som gjør elevene aktive og gir dem mulighet til å benytte flere sanser i innlæringen. Hvilket er mer engasjerende.

Tenk hvilke muligheter det gir når man skal lære noe nytt, at det er tid til å ta en runde i klassen så alle får si eller gjøre noe aktivt, og ikke bare de som rekker opp hånden når lærer stiller spørsmål.

Jeg tror lærertetthet er feil målestokk. Det er størrelsen på klassen som er avgjørende for at alle elever skal føle seg sett av læreren. De behøver ikke å ha samme lærer i alle fag, eller hver gang de har faget, men at gruppen er liten nok til at elevene føler nærhet til læreren og sine medelever tror jeg har mye å si.

Skriveopplæring for alle

Det å kunne skrive er vel en av de opplevelser av mestring som er av størst betydning for oss. Ikke alle har like lett for det, i alle fall ikke håndskrift.

Noe av det som fungerer godt for vår datter er å skrive etter prikkede linjer, men det gir ikke alltid riktig strategi i forhold til å lære seg hvor du starter og hvor du fortsetter og ender streken(e).

Noe som fungerer godt er å skrive med fingeren på Smart Board. Da kan man gli bevegelsen uten mellomting som en blyant eller penn.

Vi har også kommet til at vi vil lage bokstavformene som beskrives som en av øvelsene i Lese- og skriveopplæringen beskrevet i boken Les Lett av Iréne Johansson, Karlstadmodellens bok 5. Disse skal man først lage selv, og så følge fordypningen i formen med fingeren mange ganger for å føle bevegelsen. Vi skal male sporet i formen i den fargen som den har i Karlstadmodellen. Disse formene kan vi også benytte til mange andre øvelser.

I dagens samarbeidsmøte på skolen ble vi enige om at disse formene skal de lage i aktivitetsskolen når det er håndarbeidsaktiviteter som er en gang i uken. Flere andre barn kan nok ha behov for samme materiell og øvelse.

Om et par uker kommer ergoterapeuten i bydelen vår og arrangerer skrivedans for klassen. Det blir gøy!

Jeg forhørte meg litt med en engasjert spesialpedagog som jobber i barnehage. Hun foreslo å tegne border av ulike typer for å øve på skriveteknikk. Super idé! Det gjorde vi på skolen da jeg var barn også. Gjør man ikke det lenger, tro? Hun sa også vi burde tegne mange trekanter, firkanter og sirkler for å øve på de ulike strekene i bokstavene. Genialt! Det enkle er ofte det beste har jeg hørt noen si... Gjenstår å se om vi klarer å motivere 6-åringen til å gjennomføre men bedre enn å gå rett på å kopiere bokstavene, annet enn de enkleste, tror jeg dette er.

Lekser - hvordan tilpasse dem til alle?

Leseleksen gjør vi via Lotto og Memory med ordbilder. Vi deler opp leksen i ordbilder i to sett. Så legger vi ett av settene i foto- eller fotballkortlommer som Lottobrett og det andre settet er Lotto-kort. Så spiller vi! Noen ord som er ekstra interessante som feks navn på elevene eller lærerene benytter vi også til Memory.

Å trene korttidshukommelsen er svært viktig for vår datter så Memory i så måte er svært nyttig. Ingen vits i å gjøre det for vanskelig eller for lett. Da faller motivasjonen og vi må avbryte.

Så lenge det er mulig å gjøre noe gøy med leksene går de som en lek... bokstavelig talt.

Leseleksene er takknemlige slik. Det er vanskeligere med opplæring i å skrive tall og bokstaver. Der må vi finne noen gode idéer. Det er et godt opplegg for dette utarbeidet av lærere ved Stenbråten skole i Søndre Nordstrand i Oslo. Dette innlæringsverktøyet ønsker vi å lære oss.

Act like your child--Plus one

Jim McDonald forteller litt om hvordan vi som foreldre kan støtte barna i deres tidlige språkutvikling.

Nettverk som pedagogisk idé

Å arbeide i nettverk hvor alle er likestilte fører læreprosessen fremover. Det blir så mye større, enn om vi alle skulle operert hver for oss. Vi hjelper hverandre videre i kraft av den kunnskapen vi har tilegnet oss og den vi stadig tilfører oss selv og dermed de andre i nettverket. Nøkkelen er åpne kanaler, å etablere et nettverk krever tid, så tryggheten oppnås før man går videre til andre temaer enn det rent nettverksskapende.

Dette kan illustreres ved edderkoppens nett.

Når vi samles rundt et barn som trenger hjelp og støtte for å utvikle talespråket så er gevinsten stor om man jobber i nettverk. Når alle nærpersoner rundt barnet vet hva som trenes på  kan de hjelpe til å generalisere ny lærdom til flere arenaer og ikke minst - være behjelpelig med å gi det antall repetisjoner av nyinnlært språk som behøves for å lagre i langtidshukommelsen. Dette er viktig for at barnet skal kunne nyttiggjøre seg kunnskapen i mange ulike situasjoner og bygge trygt videre på den for ny innlæring av neste steg.

Dette er noe av kjernen i Karlstadmodellen. Kunnskap må spres. Nettverk er et viktig ledd i dette.

Bruno Mars - Just the Way You Are (Cover by MattyBRaps ft. Tyler Ward)

Nydelig musikkvideo! Finn frem Kleenexen før du trykker play :-)

Skolen overgår våre forventninger

Det jeg var mest bekymret for at skulle skje, skjer ikke. Det jeg ikke hadde tenkt på at kunne skje, har oppstått.

Klisjé, men dog ;)

Vi var så klare på at man måtte ha Martine i øyekroken hele tiden i friminuttene og aktivitetsskolen og all utetid...

Det har ikke bekymret meg denne første tiden i skolen. Nå har vår datter gått på Aktivitetsskole i snart fire uker, og to av dem har det også vært ordinær skole fra halv ni til klokken to.

Vi har aldri opplevd at personalet har svart litt svevende "jo, jeg tror hun er der borte et sted" når vi er kommet for å hente henne. Alltid klar beskjed om hvem av de voksne hun er sammen med.

Derimot har vi opplevd at hun blir litt for godt tatt vare på... paradoksalt nok. Hun får medynk og man synes litt synd på henne. Derfor fant jeg henne på kjøkkenet med en sjokolademuffins i hånden da jeg kom litt ekstra tidlig forrige fredag for å hente henne. Hun hadde jo vært så flink, hele uken, var forklaringen. Det var bare knekkebrød til henne til maten... hun var blitt lovet noe godt fordi hun var så flink. Riktignok hadde hun vært med og laget muffins og pizza til fryseren, glutenfrie sådanne, men jeg så ingen andre barn med muffins i hånden selv om det var en annen jente på kjøkkenet også.

Mmmm. Ikke så fornøyd den dagen.

Men ellers - strålende fornøyd!

Skolen har tatt godt i mot oss, lærerene på trinnet er ferske på skolen og ingenting "sitter i veggene" for dem. De er åpne for nye idéer og vil gjerne benytte vårt matematikk-materiell Numicon og engelsk-materiell Learning English with Teddy. Samt alt annet for norskopplæring som vi har iflg Karlstadmodellen.

I det store og hele - en herlig start!

Skulle vel også ønske lærerene benyttet tegn når beskjeder gis i klassen - så hadde de fått oppleve hvilken magisk evne bevegelsene har til å roe ned klassen og samle fokus.