Veiledning i forbindelse med skolestart

Jeg har satt sammen et skriv for skolestart som jeg gjerne deler med alle foreldre og lærere og andre interesserte med tips til hvordan man kan tilrettelegge undervisningen for å gjøre den mer visuell.

Veiledning i forbindelse med skolestart

Følgende læremateriell har vært vellykket å implementere i skolehverdagen til vår datter:

1. Learning English with Teddy inneholder drama og sang som motiverer alle elever til å lære engelsk. Vår datter elsker engelsk-timene og det gjør de andre barna også.

Gå gjerne inn på http://www.teddylanguage.no/bakgrunn.html for å få et inntrykk.

2. Numicon er visualisering av tallrekken og gir innhold til tallrekken på en veldig fin måte. Videreutvikles stadig og vi har funnet materiellet svært nyttig også for å visualisere pluss og minus og mengder.

Gå hit for å titte litt på materiellet: http://www.songvaar.no/index.pl?grID=70&grNiv=2&grNavn=Numicon%20-%20MATERIELL&Overgr=59&hgrID=59

For vår datter er det spesielt vanskelig å forholde seg til det abstrakte. Matematikk er abstrakt og lærebøkene i den ordinære skolen er bra på den måten at de visualiserer. Men det blir gjerne litt mye på hver side, oppgavearkene ofte for komplekse. I alle fall oppleves det slik for oss som gjør lekser med henne. Numicon er en stor hjelp i visualisering av leksene. I klasserommet benyttes Numicon til stasjonsundervisning men også i vanlig matematikkundervisning for å visualiser det som skal læres på en måte som er kjent og gir mer mening.

3. Lese- og begrepsopplæring opplegg basert bla på Karlstadmodellen fra Stenbråten skole i Oslo.

Permene med materiell kan ses hos PPT i Oslo. Spesialpedagogen i klassen til vår datter benytter dette materiellet spesielt i leseopplæring. Stenbråten har endags-kurs i dette materiellet. Ellers lager vi lotto og memory av leselekser og øveord.

4. På tale om tale ( taletrening ) – dette jobbet vi en del med i barnehagen og hjemme men tar det inn i skolen også fra nå av, i Aktvitetsskoletiden (SFO). Ganske enkelt å følge når plan og struktur er lagt og materiell er klargjort. Sørger for at barnet får trene på å finne hvor og hvordan lydene lages i munnen. Vi trener bla vokal-konsonant-kombinasjoner for bli tryggere på uttale. Materiell finnes her http://www.songvaar.no/index.pl?grID=72&grNiv=2&grNavn=P%E5%20tale%20om%20tale&Overgr=56&hgrID=56

Refleksjoner over første skoleår som snart er over

Det har gått så bra! Vi er superfornøyde med skolestarten og føler at vi er blitt hørt som foreldre, selv om det har tatt litt tid å få gjennomført en del av forslagene våre så har det meste gått i boks.

Spesialpedagog, assistent og kontaktlærer har jobbet så godt sammen og vi ser at de er blitt et godt sammensveiset team, som traff hverandre første gang for snart ett år siden. De er flinke med barna og rektor er fornøyd med klassens resultater. Det er jo ganske sikkert de ressurssterke hjelpende foreldrene og dermed flinke barn som trekker snittet opp men likevel. Vi som stadig er i bursdag med hele klassen, og ser dem i fri flyt, er imponert over lærerne og hva de får til av strukturert undervisning med hele gjengen :-)

Det de har gjort er jo å dele klassen i så mange timer som mulig. Det ønsket vi oss. Da gjennomføres Learning English with Teddy og visualisering av Tema-undervisningen bedre fordi barna klarer å samle seg om det som er fokus når de er færre. Ulike spill som Martine trenger i undervisningen for å motiveres til lesning er enklere i liten gruppe. Lærer blir også dyktigere. Det er færre barn og lettere å holde orden, ro og fokus. Færre voksne tilstede på samme tid gir mer fokus på hvert enkelt barn så lenge det er få av dem. Alle barn aktiviseres i undervisningen, alle får snakket litt og blir sett.

Litt leit at grupperommet der noen av elevene plasseres er ugunstig innredet og ganske trist.

Overraskende var det også at vi ble spurt om vår datter kunne fritas fra kartleggingsprøve. Eller, vi hadde vel egentlig ventet på situasjonen og svarte at vi er i mot å utelukke noen fra prøven. Dersom den ikke funker for å gi lærerene hjelp til evaluering av hva hun har lært av det de har jobbet med så er det oppgaven som må endres.

Noe som også føles feil, er at klassen deles inn etter nivå. Jeg tror vi må blandes og lære å kjenne hverandres styrker og svakheter på tvers av evnegruppene. Og respektere hverandre for den vi er. Det er jo slik vi må forholde oss i livet ellers? Ikke minst i arbeidslivet? Hva tenker dere andre?

Forskning viser at elever lærer bedre når klassen er liten i grunnskolen

Temanotat 3/2011 Klassestørrelse og læringsutbytte - hva sier forskningen?
I notatet fra Utdanningsforbundet vises det til nasjonal og internasjonal forskning, nyere og eldre.
Her følger utsnitt fra notatet med den mest omtalte studien:


Det såkalte STAR-prosjektet (Student Teacher Achievement Ratio),
ble gjennomførti staten Tennessee, USA, på midten av 80-tallet og
involverte nærmere 7000 elever fordelt på nesten 80 skoler.
Studien ble i 2007 karakterisert som ”…the most famous educational
experiment conducted to date” (Loveless og Hess 2007:3), og vi
velger derfor, i likhet med i 2005, å gi en relativt detaljert presentasjon
av denne.

I STAR-prosjektet ble elevene tilfeldig plassert i normale eller små
klasser (omlag åtte elever færre per klasse) på førskoletrinnet, og
fram til 4. klasse, da alle ble plassert i normale klasser.

Utvalget av skoler representerte både sentrumsskoler, drabantbyskoler
og bygdeskoler, og elevgrunnlaget skal ha avspeilet det amerikanske
samfunnets mangfold, både etnisk og sosialt. Etter hvert skoleår ble alle
elevene testet (Stanford Achievement Test Battery),og resultatene 
er ganske oppsiktsvekkende: 

Allerede mot slutten av førskoleåret viste barna som hadde gått i
klasse med lavt elevtall, et forsprang i leseferdighet på 0,5 måneder
i forhold til barna som hadde gått i klasse med høyt elevtall. Etter endt
1. klasse har dette forspranget økt til 1,9 måneder, etter endt 2. klasse
var forspranget blitt 5,6 måneder og etter endt 3. klasse, 7,1 måneder
i forhold til elevene i de store klassene. Tilsvarende – men ikke
identiske – faglige forsprang ble målt i matematikk og språk/
kommunikasjon. I en artikkel fra Educational Leadership oppsummeres
funnene fra STAR slik (Biddle og Berliner 2002): 

- Under visse betingelser (god planlegging og sikring av ressurser) gir
små klasser på de lavere trinnene et økt læringsutbytte for elevene – jo
større utbytte, jo lenger de får gå i små klasser. 

- Det økte læringsutbyttet er størst dersom det er under 20 elever i
klassen. 

- Det økte læringsutbyttet gjør seg gjeldende i en rekke skolefag og slår
ut både i tradisjonell testing av kunnskaper og på andre indikatorer. 

- Elever som har gått i klasser med lavere elevtall de første skoleårene
med  økt læringsutbytte, beholder forspranget når de kommer over i
større klasser og når de kommer på ungdomstrinnet og i videregående
opplæring. 

- Alle elever som har gått i klasser med lavt elevtall, får et faglig
forsprang i forhold til elever i normalklasser – størst er gevinsten hos de
ressurssvake elevene.  

- Det er ikke målbare fordeler med å komme over fra normalklasser til
små klasser på ungdomstrinnet eller i den videregående skolen. 

Er det størrelsen det kommer an på?

Vi opplever at klassen til vår datter er stor med 27 elever. Kontaktlærer, spesialpedagog og en eller to assistenter i tillegg gjør at klasserommet virker fylt til randen. Tavleundervisning i stor gruppe for å innføre nytt stoff i teoretiske fag gjør at en stor del av klassen faller av etter få minutter.


Det er ikke så overraskende at undervisning og læring ikke bedres nevneverdig av voksentettheten i seg selv. Organisering i mindre grupper krever flere rom, rom man deler med andre klasser. Det skorter gjerne på planlegging lærerene i mellom og organisering av tid og rom til rådighet. Nå skal PPT hjelpe til med den konkrete planleggingen og fordelingen slik at man kan dele klassen i mindre grupper oftere enn i dag. Da tror jeg man vil se en god effekt av lærer-/voksentettheten og flere spennende innlæringsmetoder kan benyttes.


I en mindre gruppe kan man gjøre bruk av mer involverende metoder som gjør elevene aktive og gir dem mulighet til å benytte flere sanser i innlæringen. Hvilket er mer engasjerende.

Tenk hvilke muligheter det gir når man skal lære noe nytt, at det er tid til å ta en runde i klassen så alle får si eller gjøre noe aktivt, og ikke bare de som rekker opp hånden når lærer stiller spørsmål.

Jeg tror lærertetthet er feil målestokk. Det er størrelsen på klassen som er avgjørende for at alle elever skal føle seg sett av læreren. De behøver ikke å ha samme lærer i alle fag, eller hver gang de har faget, men at gruppen er liten nok til at elevene føler nærhet til læreren og sine medelever tror jeg har mye å si.

Skriveopplæring for alle

Det å kunne skrive er vel en av de opplevelser av mestring som er av størst betydning for oss. Ikke alle har like lett for det, i alle fall ikke håndskrift.

Noe av det som fungerer godt for vår datter er å skrive etter prikkede linjer, men det gir ikke alltid riktig strategi i forhold til å lære seg hvor du starter og hvor du fortsetter og ender streken(e).

Noe som fungerer godt er å skrive med fingeren på Smart Board. Da kan man gli bevegelsen uten mellomting som en blyant eller penn.

Vi har også kommet til at vi vil lage bokstavformene som beskrives som en av øvelsene i Lese- og skriveopplæringen beskrevet i boken Les Lett av Iréne Johansson, Karlstadmodellens bok 5. Disse skal man først lage selv, og så følge fordypningen i formen med fingeren mange ganger for å føle bevegelsen. Vi skal male sporet i formen i den fargen som den har i Karlstadmodellen. Disse formene kan vi også benytte til mange andre øvelser.

I dagens samarbeidsmøte på skolen ble vi enige om at disse formene skal de lage i aktivitetsskolen når det er håndarbeidsaktiviteter som er en gang i uken. Flere andre barn kan nok ha behov for samme materiell og øvelse.

Om et par uker kommer ergoterapeuten i bydelen vår og arrangerer skrivedans for klassen. Det blir gøy!

Jeg forhørte meg litt med en engasjert spesialpedagog som jobber i barnehage. Hun foreslo å tegne border av ulike typer for å øve på skriveteknikk. Super idé! Det gjorde vi på skolen da jeg var barn også. Gjør man ikke det lenger, tro? Hun sa også vi burde tegne mange trekanter, firkanter og sirkler for å øve på de ulike strekene i bokstavene. Genialt! Det enkle er ofte det beste har jeg hørt noen si... Gjenstår å se om vi klarer å motivere 6-åringen til å gjennomføre men bedre enn å gå rett på å kopiere bokstavene, annet enn de enkleste, tror jeg dette er.

Lekser - hvordan tilpasse dem til alle?

Leseleksen gjør vi via Lotto og Memory med ordbilder. Vi deler opp leksen i ordbilder i to sett. Så legger vi ett av settene i foto- eller fotballkortlommer som Lottobrett og det andre settet er Lotto-kort. Så spiller vi! Noen ord som er ekstra interessante som feks navn på elevene eller lærerene benytter vi også til Memory.

Å trene korttidshukommelsen er svært viktig for vår datter så Memory i så måte er svært nyttig. Ingen vits i å gjøre det for vanskelig eller for lett. Da faller motivasjonen og vi må avbryte.

Så lenge det er mulig å gjøre noe gøy med leksene går de som en lek... bokstavelig talt.

Leseleksene er takknemlige slik. Det er vanskeligere med opplæring i å skrive tall og bokstaver. Der må vi finne noen gode idéer. Det er et godt opplegg for dette utarbeidet av lærere ved Stenbråten skole i Søndre Nordstrand i Oslo. Dette innlæringsverktøyet ønsker vi å lære oss.

Act like your child--Plus one

Jim McDonald forteller litt om hvordan vi som foreldre kan støtte barna i deres tidlige språkutvikling.