Nettverk som pedagogisk idé

Å arbeide i nettverk hvor alle er likestilte fører læreprosessen fremover. Det blir så mye større, enn om vi alle skulle operert hver for oss. Vi hjelper hverandre videre i kraft av den kunnskapen vi har tilegnet oss og den vi stadig tilfører oss selv og dermed de andre i nettverket. Nøkkelen er åpne kanaler, å etablere et nettverk krever tid, så tryggheten oppnås før man går videre til andre temaer enn det rent nettverksskapende.

Dette kan illustreres ved edderkoppens nett.

Når vi samles rundt et barn som trenger hjelp og støtte for å utvikle talespråket så er gevinsten stor om man jobber i nettverk. Når alle nærpersoner rundt barnet vet hva som trenes på  kan de hjelpe til å generalisere ny lærdom til flere arenaer og ikke minst - være behjelpelig med å gi det antall repetisjoner av nyinnlært språk som behøves for å lagre i langtidshukommelsen. Dette er viktig for at barnet skal kunne nyttiggjøre seg kunnskapen i mange ulike situasjoner og bygge trygt videre på den for ny innlæring av neste steg.

Dette er noe av kjernen i Karlstadmodellen. Kunnskap må spres. Nettverk er et viktig ledd i dette.

Bruno Mars - Just the Way You Are (Cover by MattyBRaps ft. Tyler Ward)

Nydelig musikkvideo! Finn frem Kleenexen før du trykker play :-)

Skolen overgår våre forventninger

Det jeg var mest bekymret for at skulle skje, skjer ikke. Det jeg ikke hadde tenkt på at kunne skje, har oppstått.

Klisjé, men dog ;)

Vi var så klare på at man måtte ha Martine i øyekroken hele tiden i friminuttene og aktivitetsskolen og all utetid...

Det har ikke bekymret meg denne første tiden i skolen. Nå har vår datter gått på Aktivitetsskole i snart fire uker, og to av dem har det også vært ordinær skole fra halv ni til klokken to.

Vi har aldri opplevd at personalet har svart litt svevende "jo, jeg tror hun er der borte et sted" når vi er kommet for å hente henne. Alltid klar beskjed om hvem av de voksne hun er sammen med.

Derimot har vi opplevd at hun blir litt for godt tatt vare på... paradoksalt nok. Hun får medynk og man synes litt synd på henne. Derfor fant jeg henne på kjøkkenet med en sjokolademuffins i hånden da jeg kom litt ekstra tidlig forrige fredag for å hente henne. Hun hadde jo vært så flink, hele uken, var forklaringen. Det var bare knekkebrød til henne til maten... hun var blitt lovet noe godt fordi hun var så flink. Riktignok hadde hun vært med og laget muffins og pizza til fryseren, glutenfrie sådanne, men jeg så ingen andre barn med muffins i hånden selv om det var en annen jente på kjøkkenet også.

Mmmm. Ikke så fornøyd den dagen.

Men ellers - strålende fornøyd!

Skolen har tatt godt i mot oss, lærerene på trinnet er ferske på skolen og ingenting "sitter i veggene" for dem. De er åpne for nye idéer og vil gjerne benytte vårt matematikk-materiell Numicon og engelsk-materiell Learning English with Teddy. Samt alt annet for norskopplæring som vi har iflg Karlstadmodellen.

I det store og hele - en herlig start!

Skulle vel også ønske lærerene benyttet tegn når beskjeder gis i klassen - så hadde de fått oppleve hvilken magisk evne bevegelsene har til å roe ned klassen og samle fokus.

Tegn gjør innlæring raskere og enklere

Les flere studier om emnet her.

Den svenske avisen Dagens Nyheter 14. Oktober 2008. Av Hanna Johansson (hanna.a.johansson@dn.se)
Oversatt av Ingrid Myklebust

Halmstad. Tegn på agendaen har fått elevene på Nyhemsskolan i Halmstad til å lære seg å lese og skrive raskere. I begynnelsen var det en satsning for å integrere barn med språkvanskeligheter i den ordinære skolegangen.

Nyhemsskolan i Halmstad har i mange år hatt en førskoleavdeling for barn med ulike språkvansker. For fire år siden (i 2004, min anm) ble det bestemt at barna skulle integreres i den ordinære skolen i stedet for å bli sendt av gårde til spesialskoler så snart det var tid for å begynne på skolen. For å få satsingen til å fungere innførte man tegn i skoleplanen og teknikken Tegn som alternativ og kompletterende kommunikasjon for alle elever fra årskull null og oppover, uansett om de hadde en språkvanske eller ei. "Vi merket ganske snart at ”språkbarna” fikke bedre tale ved å omgås med elever uten kommunikasjonsproblemer", sier ansvarlig pedagog Katarina Malmberg. Den nye arbeidsmetodenlaget lagde snart avtrykk også blant elever uten språkvansker.

”Så raskt har jeg aldri før sette førsteklassingene lære seg å lese. Den språklige bevisstheten utvikles mye raskere med tegnkommunikasjonen, og det er egentlig ikke så rart. Jo flere sanser som stimuleres, jo fortere lærer du det”, sier Marie Håkansson, en av lærerne i prosjektet.
Morgenaktivitet i klasse 2A: Emilia Danielsson har blitt valgt til dagens ”frøken” og har ledelsen ved morgensamlingen. Dagens dato, vær og eventuelle hendelser presenteres, både med tegn og med tale. Maja Bexell får i oppgave å tegne dagens mat med hendene: poteter, kjøttboller, saus og tyttebær. Deretter følger leksjonens kanskje morsomste innslag når barna får fortelle om helgen som har vært eller noe annet som har skjedd.

I tillegg til at tegn er en naturlig del av all undervisning har elevene i årskurs 0-4 (1.-5. klasse, min anm) ren tegntrening én undervisningstime i uken. ”Språkbarna” får individuell trening utover dette.
Lova Johansson synes at det kanskje er enklere å skrive enn å tegne med hendene. ”Men det er bra med tegn for da forstår vi hverandre. Det er morsomt også, tegnet for hest er morsomt” sier hun og instruerer med hendene bøyde som små hover.klover (på norsk setter vi den ene hånden på den andre og illustrerer rytter på hest, min anm).

I følge Brita Bergman, professor i tegnspråk ved stockholms universitet, har det blitt forsket svært lite om relasjonen mellom tegn og barns innlæring. ”På 1980-tallet begynte to amerikanske forskere, Susan Godwyn og Linda Acredolo å studere barns tidlige språkutvikling. Ti måneder gamle babyer og deres foreldre lærte seg å benytte gester med hender og fingre mens de ventet på at de første ordene skulle komme. Siden fulgte de opp barna når de begynte på skolen og kom frem til at de hadde forsterket innlæringen fremfor andre barn.

I USA har det siden dette blitt svært populært blant nybakte foreldre å gå på kurs i babytegn og i følge Brita Bergman har trenden nå også kommet til Sverige. ”Dette er jo svært interessant. Jeg har aldri hørt om noen som har satt tegninnlæring i system slik man har gjort det i Halmstad – all ære til dem. Jeg tror dette er en aldeles utmerket måte å støtte barna i sin innlæring."

GUIDE

Alternativt språk

ASK (Alternativ supplerende kommunikasjon) ved bruk av tegn har det norske tegnspråket som utgangspunkt og benyttes sammen med tale, og talens grammatikk. I følge Specialpedagogiske skolmyndigheten er tegn bra fordi flere sanser anvendes samtidig, tegn øker konsentrasjonen, er mer konkret enn tale, de tydeliggjør det talede språket og gir barna redskap til å samspille språklig før man lærer å snakke eller om man ikke lærer det i det hele tatt.

Les mer om tegn i skolen her

Tegn gjør innlæring raskere

Ta en titt på artikkelen nedenfor, og kommenter gjerne! For meg har dette vært en ekstra motivasjon for at vi alle skal lære oss tegn og benytte dem. Ikke bare for at vår datter skal henge bedre med og lære seg nye ord og setninger, det hjelper så mange fler! Zoom inn så du kan lese artikkelen. Send meg mail til ingrid@itlighthouse.no om du ønsker artikkelen tilsendt som enklere lesbar og utskriftsbar pdf.

/ Jeg får ikke pdf-ene til å vare på bloggen, jobber derfor med en oversettelse av artikkelen som jeg skal legge ut. Send ellers mail så skal du få den tilsendt i original. /

Er vi klare for skolestart?

Tiden i barnehagen er over om en ukes tid. Den pedagogiske, planlagte oppfølgningen sluttet i dag. Vår datter har nok ikke forstått det ennå, men vi snakker mye om det.

Vi hadde to søstre fra avdelingen på overnatting i natt, den ene søsteren er skolejente som vår.

Det er godt å oppleve kontrasten, så jeg vet hvor vi står. Godt når jeg ser at min datter vil forholde seg til den som er på hennes alder og er sammen med henne hele tiden. Imiterer og tilpasser seg for å få være med, og passer på den mindre som en lillesøster.

Vi har satt veldig stor pris på tiden i Knausen barnehage, personalet på Grønn avdeling og styreren og alle de andre har vært helt fantastiske.

Vi har lært masse av dem, og vi er så takknemlige for alt de har ønsket å lære seg sammen med oss.

Vi vil savne de glade smilene deres hver dag.

Nå går vi en ny tid i møte, i skolen.

Vi går alle i fellen å snakke for mye - jeg også

Veildning i konversasjon

Vanlig problem: - for mye snakk

Enten 
snakker samtalepartneren så mye at barnet får for lite trening

eller 
snakker barnet så mye at samtalepartneren ikke kan bidra

Hvorfor er dette et problem?

Ikke tilstrekkelig med trening for å gjøre samtale til en vane.

Lærer seg å være passiv.

Lærer seg å bare snakke om andres idéer.

Misslykkes med å lære turtaking.

Anser at egne idéer er mindre viktige.

Samtalepartneren snakker på en for komplisert måte 

og barnet får ikke et forbilde som barnet kan lære av.

Konversasjonen lever ikke så lenge når én person kjører showet.

SAMTALE fører til et sosialt liv MER ENN språket i seg selv.

Hva kan du gjøre for å hjelpe?

TENK PÅ SAMTALER SOM å gi og ta, som badminton, IKKE som en forelesning, test eller undervisning.

Vent uten å si noe for at partneren skal få sin tur.

Forvent helt klart og regn med at barnet skal delta.

La barnets tur innimellom være fysisk og ikke-verbal.

Aksepter og gi et svar selv om det barnet sier er uklart.

La personen vite at du ønsker at samtalen skal fortsette.

Minn deg selv på at han kommer til å lære deg mer når du bare gjør halvparten.

Barn lærer språk aller best i samtaler.

Lag gjerne samtale av fysiske samhandlinger.

Gjør mer av dette:

Mamma: Du har bursdag snart (venter, ser på barnet).

Barn: Jeg vil ha en tog-kake. Med lokomotiv.

Mamma: Noen vogner?

Barn: Ja en med griser og hester.

Mamma: De kan begynne å krangle.

Barn: Ok, to vogner.

SAMTALER UTVIKLES best når begge parter deltar like 

mye. Barnet lærer seg flere ord også.

Hilsen

James MacDonald

(Oversatt og noe moderert: Ingrid Myklebust)