Samarbeidsmøte om sakkyndig vurdering

Dette var vårt første møte med den nye, dog foreløpige, rektoren. Hun åpnet med å fortelle at hun hadde lest bloggen, så bra! Da håpet jeg vi var på samme sted sånn omtrent. PPT hadde også lest bloggen. Vi snakket og snakket men da vi gikk fra møtet tror jeg vi var nesten like langt fra hverandre som da vi kom. Håper jeg ikke har rett.

Det positive var at rektor virket villig til å lytte, jeg fikk mye taletid. Men hjalp det? Sosiallærer var som alltid positiv og vår egen lærer og spesialpedagogen er fortsatt svært dyktige.

Jeg foreslo en ny måte å bruke tiden på når det gjelder fagene Tema og RLE. I disse fagene har Martine fått lite ut av undervisningen så langt. Karlstadmodellen tenker seg undervisningen som følger: Forberedelse, nyinnlæring, generalisering.
For Tema kan vi tenke oss at Martine forberedes med de nye begrepene av oss i familien ved at vi vet hva det skal snakkes om. På den måten kan vi vise med konkreter og/eller bilder.

Så kommer nyinnlæring.

Her gjentas bilder og tegn som illustrerer nye begreper, i en en-en konsentrert situasjon på skolen. Dette bør gjøres i leseleksetid på AKS med spesialpedagog. Der lages også en temabok eller et temaspill. I denne fasen er det ingen krav til at Martine skal kunne, hun blir vist.

På skolen dagen etter får hun en gjennomgang av temaet sammen med de andre elevene. Helst med bruk av tegn for de ord hun trenger å trene på. Det være seg småord for å bygge setninger og nye begreper.

Dette blir en repetisjon og første generalisering for henne. Hun kan spille spillet og/eller lese boken når det er tid for oppgaver, samt skrive ordene. Vi fortsetter generaliseringen hjemme eller på andre arenaer som er kjent med hva som er nyinnlært.

Fordelene er mange ved å gjennomføre undervisningen på denne måten, for Martine. Hvilke er ulempene? For hvem?

Sakkyndig vurdering

For noen uker siden ble vi invitert til å møte PPT i forbindelse med ny sakkyndig vurdering for vår datter, for de neste tre år. PPT observerer på skolen, snakker med lærere og oss foreldre.

Innledningsvis ble jeg spurt om hva jeg synes om skolegangen hittil, sånn rent bortsett i fra at det ikke ble akkurat som vi ønsket og forventet. Skolen har jo ikke innfridd ønskene om et godt språkstimulerende miljø med tegnbruk.

Vi snakket litt frem og tilbake og gikk gjennom hva som fungerer bra og hva som fungerer mindre bra. Stasjonsundervisningen fungerer supert, det har den gjort siden første klasse. Det var også mye annet positivt å fremholde.

Jeg synes alle bør kunne være i samme klasserom det meste av tiden. Det krever tilpasset undervisning og lite tavleundervisnig og "forelesning". I så fall må det benyttes tegn som støtte av den som foreleser i tillegg til annen visualisering. Det funker ikke så godt hos oss. Så det blir oppdeling i to grupper i stedet. En gruppe går til et mindre rom og får egen undervisning av spesialpedagog eller assistent.

Rådgiveren fra PPT svarte på min bekymring i forhold til dette og annet med at "når man velger vanlig nærskole må man regne med at man ikke får like god faglig undervisning som i en spesialgruppe".

Jeg ble mildt sagt litt overrasket over at dette er innstillingen, holdningen til PPT.

Sommerkurs

Sommerkurs i Karlstadmodellen på Haugetun er alltid morsomt å være en del av, i år intet unntak. Det gir energi å treffe kolleger og andre foreldre. Forelesningen om taletrening har jeg endret på en del så den viser flere praktiske eksempler og materiell. Det virket vellykket. Forelesningen om pragmatikk, dvs bruk av språket, skal files litt på i innledningen før jeg blir helt fornøyd med den. Har filt på den noen år nå ;) Gøy å ha veiledning med noen nettverk også, forhåpentligvis til hjelp for dem.

Året har vært travelt, det har blitt litt for lite tid til å følge opp vår datters skolegang. Det skal bli bedre. Men, en barnehage i Asker har gått gjennom en fantastisk språkreise som jeg fikk være en del av. Det føles godt. Flere andre barn har også fått oppfølgning av sitt nettverk. Så får jeg tenke at det er bra nok jobbet, sånn ved siden av dagjobben.

Her er et oppslag i Askeravisen om barnehagen der jeg gjennomførte en modifisert versjon av kurset "Ett skritt foran":

Study finds flashcards can help to teach spoken vocabulary

Study finds flashcards can help to teach spoken vocabulary

Matte for alle - kjøp & salg

Vi har nå laget et Lotto- og memory-spill med bilder av ulike pengesedler og mynter som skal matches med ordbilder. Ordbildene som matcher 50-lappen er både '50 kroner' og 'femti kroner'. Begge lekes med men i hver sin periode.

Lekselesning på AKS - Aktivitetsskolen

Jeg lager memory av øveord i norsk, engelsk og noen matteøvelser. Også nye begreper i tema kan man lage memory av. Barn lærer best når det er lystbetont og morsomt. Spill er lystbetont og morsomt når man opplever at man får det til. Derfor benytter jeg spill og lek i innlæring og øving, og vi voksne er coacher som sørger for at hun får det til. Akkurat passe utfordring for å fremme lærelysten.

Nå er ukens øvelser klare. Ulike spill er lagt i plastmapper i en liten perm som får plass i sekken. Når det er tid for lekser enten det er på AKS eller hjemme så hentes permen frem. Når alle øvelser er gjennomført er leksene gjort. Neste uke er det nytt innhold i mappene, men over samme lest; memory, lotto, syntese. For å øve begreper og bygge forståelse.

Overnattingsparty

Vi må jo innrømme at vi stusset litt over invitasjon til overnattingsparty til vår datter fra noen av jentene i klassen, fikk de lov til det? Foreldrene til den av dem det var invitert til tok det hele på strak arm og det ble overnattingsparty for jentene i 2A :-)

Vår datter var helt ekstatisk da det gikk opp for henne at hun skulle overnatte hos klassevenninnen. Vi foreldre var jo bekymret for om dette ville gå bra (ok, jeg som mamma mest...), uten strukturen i klassen ville det kanskje bli litt for kaotisk for henne?

Foreldre var invitert til å være så lenge de ville og vi benyttet anledningen :) Litt greit også i forbindelse med utelek at flere voksne deler ansvaret. Så var det sovetid, ingen problemer med vår datter. Hun kan jo det hun skal gjøre og var selvsagt ennå mer fokusert i en slik situasjon :)

Hun ringte hjem, med hjelp av mammaen i huset (da vi endelig hadde kommet oss hjem selv) for å fortelle at en av de andre jentene var lei seg. Og da blir jo hun veldig lei seg også. Men hun var helt klar på at hun ville sove der, alt var greit.

Herlig ny opplevelse for dem alle, som de er store nok til å huske når de blir eldre!