I oktober skrev jeg om Cadmus og ordbilder. Siden jeg leste artikkelen om ham og ordbilder har jeg blitt mer bevisst på å benytte meg av skrift i form av ordbilder i språktreningen. For en person som har et bedre visuelt minne enn det auditive er ordbilder og bruk av tegn av stor betydning.
Dette er enkelt å innføre i hverdagen. For eksempel i sandkassen kan man skrive med en pinne i sanden om man kommer over et begrep som barnet ikke kan som feks gravemaskin, mark, larve, bille - det er et uendelig antall ord som kan visualiseres og huskes bedre ved at man benytte skrift. Inne er det ennå enklere, det handler bare om å ha blyant og papir tilgjengelig.
Vi leser helord, og vi lagrer mange flere ord i hukommelsen ved hjelp av dette. Vi behøver ikke huske alle bokstavene i et ord for å gjenkalle det. Barn som får hjelpe til å lære å snakke ved hjelp av ordbilder lærer ikke nødvendigvis å lese dem på annet vis enn som bilder, men vi ser at de husker deler av ord og kobler og leser dem lettere pga denne asosiasjonsevnen. Vår datter trente tidligere i høst på å lære seg setningen "Her er ...." etterfulgt av ulike personligheter fra Kardemommeby. Hun så etterhvert at "er" også ses i "Her".
Vår datter har fått ord som basilikum, tunfisk, klementin osv som ordbilder for å illustrere for henne hvordan de ser ut, og dermed lære seg si dem selv. Selvsagt benytter vi tegn i tillegg, men det finnes ikke like mange tegn som det finnes ordnyanser, dette er en ekstra årsak til å benytte skrift og ordbilder i tillegg. Vi skriver ord på fargede ordkort iflg ordklassenes farger i Karlstadmodellen når vi har disse tilgjengelig, ellers skriver vi på alt vi har for hånden.
Det virker for oss!
