Vi får hjelp av de andre elevene :)

Som foreldre til ei som behøver ekstra hjelp i skolen er vi ultrainteresserte i vennegrupper. Det er en gylden mulighet for vår datter til å bli bedre kjent med barna i klassen i en liten gruppe, hjemme hos seg selv eller hjemme hos dem. Vi fikk første måned i år igjen og er glade for det.

Barna elsker å lage egen mat så vi la opp til personlige pizzaer. Vi tok frem noen barnebord som de kunne lage dem på og de valgte selv at de ville spise rundt dem også. Morsomt å følge konversasjonen dem i mellom :)

I andre klasse er ikke guttene like interessert i rosa barnerom med dukkehus lengre så det er litt mer utfordrende å finne felles aktiviteter som ikke gjør at de løper runde på runde i huset og datteren faller helt av... I tillegg til at hun da vil forsøke å holde dem igjen så de ikke forsvinner fortere enn hun klarer å følge med og det hele blir til en litt dårlig lek for hennes del.

Jeg fant ut at vi måtte legge opp til et spill rundt bordet, individuelt men likt. Vi tok frem rimekortene og la dem opp til memory på fire plasser rundt bordet. Hvert barn fikk sitt spill. Så fikk de et nytt når de var ferdige. De syntes alle det var kjempegøy! På hvert sitt nivå. Vår datter som har kortene som ekstra trening i aktivitetsskoletiden med assistent syntes det var SÅ inspirerende at de andre barna spilte på samme måte som henne, og at de syntes det var gøy.

"Kan du lage flere sånne kort?" - spurte han som var raskest til å få kortene til å matche og dermed gjorde unna de seks bunkene jeg hadde til disp aller først :)

Lærer du raskt?

Vi hører mye om elever som lærer raskt og ligger foran sine medelever av den grunn. De kjeder seg og blir uromomenter om de ikke får gå raskere frem enn de andre sies det.

Risikoen er at de ikke nødvendigvis kommer til å huske det de raskt forstod, i alle fall kan det bli bedre om de også hjelper en medelev til å forstå. Om du kan gjengi for andre hva du har lært og med egne ord forteller til en som trenger å få forklart fra en medelev som benytter andre ord enn læreren, så vil du huske rundt 90 % av dette siden. Det er din gevinst. I tillegg får du lære å omgås med de som lærer saktere og kanskje på en annen måte enn deg. En helt nødvendig egenskap for å fungere godt på de fleste arenaer i livet.

Gevinsten for medeleven er at han får lære av et annet barn, hvilket motiverer mer enn om det er en voksen som forteller. Det er spesielt gunstig for vår datter å få lære via gode rollemodeller i klassen. Vi ser hvordan hun lærer aller mest av andre barn. De er hennes beste rollemodeller om det gjelder å lære og svømme eller lese og skrive.

Vi ble derfor henrykt da vi fikk vite at ledelsen på skolen hadde pålagt alle lærere på 1. - 4. trinn å organisere klasserommet slik at alle sitter rundt gruppebord. Selv virket lærerene noe skeptiske. Vi ga dem ovenstående argumenter for at de skulle bli mer positivt innstilt. Vi fikk inntrykk av at de tok det til seg og fikk et nytt syn på organiseringen så vi tror og håper de vil benytte muligheten :-)

Kartleggingsprøver

Fortalte jeg at vi ble spurt av rektor om vår datter kunne fritas fra kartleggingsprøver? I alle fall - vi svarte nei. Vi er i mot å utelukke vår datter. Hvorfor skal ikke hennes resultater telle med?

Vi synes prøver burde tilpasses alle, akkurat som undervisningen.

Hun var derfor med, men siden hun ikke klarte å gjennomføre uten ekstra hjelp så ville de ikke telle med hennes resultat. Hvorfor ikke det? Hun burde telle som en av de som skårer under kritisk grense og man bør ta dette ad notem, kanskje tilpasse prøver til neste gang - eller opplegg, slik at alle kan telle med?
Hvorfor skal man ikke teste hva undervisningen til elever med IOP gir, på en ordentlig måte?

Vår datters resultat ble ikke testet på en god måte og ikke tatt hensyn til som alle de andre. Det føles sårt.

Veiledning i forbindelse med skolestart

Jeg har satt sammen et skriv for skolestart som jeg gjerne deler med alle foreldre og lærere og andre interesserte med tips til hvordan man kan tilrettelegge undervisningen for å gjøre den mer visuell.

Veiledning i forbindelse med skolestart

Følgende læremateriell har vært vellykket å implementere i skolehverdagen til vår datter:

1. Learning English with Teddy inneholder drama og sang som motiverer alle elever til å lære engelsk. Vår datter elsker engelsk-timene og det gjør de andre barna også.

Gå gjerne inn på http://www.teddylanguage.no/bakgrunn.html for å få et inntrykk.

2. Numicon er visualisering av tallrekken og gir innhold til tallrekken på en veldig fin måte. Videreutvikles stadig og vi har funnet materiellet svært nyttig også for å visualisere pluss og minus og mengder.

Gå hit for å titte litt på materiellet: http://www.songvaar.no/index.pl?grID=70&grNiv=2&grNavn=Numicon%20-%20MATERIELL&Overgr=59&hgrID=59

For vår datter er det spesielt vanskelig å forholde seg til det abstrakte. Matematikk er abstrakt og lærebøkene i den ordinære skolen er bra på den måten at de visualiserer. Men det blir gjerne litt mye på hver side, oppgavearkene ofte for komplekse. I alle fall oppleves det slik for oss som gjør lekser med henne. Numicon er en stor hjelp i visualisering av leksene. I klasserommet benyttes Numicon til stasjonsundervisning men også i vanlig matematikkundervisning for å visualiser det som skal læres på en måte som er kjent og gir mer mening.

3. Lese- og begrepsopplæring opplegg basert bla på Karlstadmodellen fra Stenbråten skole i Oslo.

Permene med materiell kan ses hos PPT i Oslo. Spesialpedagogen i klassen til vår datter benytter dette materiellet spesielt i leseopplæring. Stenbråten har endags-kurs i dette materiellet. Ellers lager vi lotto og memory av leselekser og øveord.

4. På tale om tale ( taletrening ) – dette jobbet vi en del med i barnehagen og hjemme men tar det inn i skolen også fra nå av, i Aktvitetsskoletiden (SFO). Ganske enkelt å følge når plan og struktur er lagt og materiell er klargjort. Sørger for at barnet får trene på å finne hvor og hvordan lydene lages i munnen. Vi trener bla vokal-konsonant-kombinasjoner for bli tryggere på uttale. Materiell finnes her http://www.songvaar.no/index.pl?grID=72&grNiv=2&grNavn=P%E5%20tale%20om%20tale&Overgr=56&hgrID=56

Refleksjoner over første skoleår som snart er over

Det har gått så bra! Vi er superfornøyde med skolestarten og føler at vi er blitt hørt som foreldre, selv om det har tatt litt tid å få gjennomført en del av forslagene våre så har det meste gått i boks.

Spesialpedagog, assistent og kontaktlærer har jobbet så godt sammen og vi ser at de er blitt et godt sammensveiset team, som traff hverandre første gang for snart ett år siden. De er flinke med barna og rektor er fornøyd med klassens resultater. Det er jo ganske sikkert de ressurssterke hjelpende foreldrene og dermed flinke barn som trekker snittet opp men likevel. Vi som stadig er i bursdag med hele klassen, og ser dem i fri flyt, er imponert over lærerne og hva de får til av strukturert undervisning med hele gjengen :-)

Det de har gjort er jo å dele klassen i så mange timer som mulig. Det ønsket vi oss. Da gjennomføres Learning English with Teddy og visualisering av Tema-undervisningen bedre fordi barna klarer å samle seg om det som er fokus når de er færre. Ulike spill som Martine trenger i undervisningen for å motiveres til lesning er enklere i liten gruppe. Lærer blir også dyktigere. Det er færre barn og lettere å holde orden, ro og fokus. Færre voksne tilstede på samme tid gir mer fokus på hvert enkelt barn så lenge det er få av dem. Alle barn aktiviseres i undervisningen, alle får snakket litt og blir sett.

Litt leit at grupperommet der noen av elevene plasseres er ugunstig innredet og ganske trist.

Overraskende var det også at vi ble spurt om vår datter kunne fritas fra kartleggingsprøve. Eller, vi hadde vel egentlig ventet på situasjonen og svarte at vi er i mot å utelukke noen fra prøven. Dersom den ikke funker for å gi lærerene hjelp til evaluering av hva hun har lært av det de har jobbet med så er det oppgaven som må endres.

Noe som også føles feil, er at klassen deles inn etter nivå. Jeg tror vi må blandes og lære å kjenne hverandres styrker og svakheter på tvers av evnegruppene. Og respektere hverandre for den vi er. Det er jo slik vi må forholde oss i livet ellers? Ikke minst i arbeidslivet? Hva tenker dere andre?

Forskning viser at elever lærer bedre når klassen er liten i grunnskolen

Temanotat 3/2011 Klassestørrelse og læringsutbytte - hva sier forskningen?
I notatet fra Utdanningsforbundet vises det til nasjonal og internasjonal forskning, nyere og eldre.
Her følger utsnitt fra notatet med den mest omtalte studien:


Det såkalte STAR-prosjektet (Student Teacher Achievement Ratio),
ble gjennomførti staten Tennessee, USA, på midten av 80-tallet og
involverte nærmere 7000 elever fordelt på nesten 80 skoler.
Studien ble i 2007 karakterisert som ”…the most famous educational
experiment conducted to date” (Loveless og Hess 2007:3), og vi
velger derfor, i likhet med i 2005, å gi en relativt detaljert presentasjon
av denne.

I STAR-prosjektet ble elevene tilfeldig plassert i normale eller små
klasser (omlag åtte elever færre per klasse) på førskoletrinnet, og
fram til 4. klasse, da alle ble plassert i normale klasser.

Utvalget av skoler representerte både sentrumsskoler, drabantbyskoler
og bygdeskoler, og elevgrunnlaget skal ha avspeilet det amerikanske
samfunnets mangfold, både etnisk og sosialt. Etter hvert skoleår ble alle
elevene testet (Stanford Achievement Test Battery),og resultatene 
er ganske oppsiktsvekkende: 

Allerede mot slutten av førskoleåret viste barna som hadde gått i
klasse med lavt elevtall, et forsprang i leseferdighet på 0,5 måneder
i forhold til barna som hadde gått i klasse med høyt elevtall. Etter endt
1. klasse har dette forspranget økt til 1,9 måneder, etter endt 2. klasse
var forspranget blitt 5,6 måneder og etter endt 3. klasse, 7,1 måneder
i forhold til elevene i de store klassene. Tilsvarende – men ikke
identiske – faglige forsprang ble målt i matematikk og språk/
kommunikasjon. I en artikkel fra Educational Leadership oppsummeres
funnene fra STAR slik (Biddle og Berliner 2002): 

- Under visse betingelser (god planlegging og sikring av ressurser) gir
små klasser på de lavere trinnene et økt læringsutbytte for elevene – jo
større utbytte, jo lenger de får gå i små klasser. 

- Det økte læringsutbyttet er størst dersom det er under 20 elever i
klassen. 

- Det økte læringsutbyttet gjør seg gjeldende i en rekke skolefag og slår
ut både i tradisjonell testing av kunnskaper og på andre indikatorer. 

- Elever som har gått i klasser med lavere elevtall de første skoleårene
med  økt læringsutbytte, beholder forspranget når de kommer over i
større klasser og når de kommer på ungdomstrinnet og i videregående
opplæring. 

- Alle elever som har gått i klasser med lavt elevtall, får et faglig
forsprang i forhold til elever i normalklasser – størst er gevinsten hos de
ressurssvake elevene.  

- Det er ikke målbare fordeler med å komme over fra normalklasser til
små klasser på ungdomstrinnet eller i den videregående skolen.