Er det størrelsen det kommer an på?

Vi opplever at klassen til vår datter er stor med 27 elever. Kontaktlærer, spesialpedagog og en eller to assistenter i tillegg gjør at klasserommet virker fylt til randen. Tavleundervisning i stor gruppe for å innføre nytt stoff i teoretiske fag gjør at en stor del av klassen faller av etter få minutter.


Det er ikke så overraskende at undervisning og læring ikke bedres nevneverdig av voksentettheten i seg selv. Organisering i mindre grupper krever flere rom, rom man deler med andre klasser. Det skorter gjerne på planlegging lærerene i mellom og organisering av tid og rom til rådighet. Nå skal PPT hjelpe til med den konkrete planleggingen og fordelingen slik at man kan dele klassen i mindre grupper oftere enn i dag. Da tror jeg man vil se en god effekt av lærer-/voksentettheten og flere spennende innlæringsmetoder kan benyttes.


I en mindre gruppe kan man gjøre bruk av mer involverende metoder som gjør elevene aktive og gir dem mulighet til å benytte flere sanser i innlæringen. Hvilket er mer engasjerende.

Tenk hvilke muligheter det gir når man skal lære noe nytt, at det er tid til å ta en runde i klassen så alle får si eller gjøre noe aktivt, og ikke bare de som rekker opp hånden når lærer stiller spørsmål.

Jeg tror lærertetthet er feil målestokk. Det er størrelsen på klassen som er avgjørende for at alle elever skal føle seg sett av læreren. De behøver ikke å ha samme lærer i alle fag, eller hver gang de har faget, men at gruppen er liten nok til at elevene føler nærhet til læreren og sine medelever tror jeg har mye å si.

Skriveopplæring for alle

Det å kunne skrive er vel en av de opplevelser av mestring som er av størst betydning for oss. Ikke alle har like lett for det, i alle fall ikke håndskrift.

Noe av det som fungerer godt for vår datter er å skrive etter prikkede linjer, men det gir ikke alltid riktig strategi i forhold til å lære seg hvor du starter og hvor du fortsetter og ender streken(e).

Noe som fungerer godt er å skrive med fingeren på Smart Board. Da kan man gli bevegelsen uten mellomting som en blyant eller penn.

Vi har også kommet til at vi vil lage bokstavformene som beskrives som en av øvelsene i Lese- og skriveopplæringen beskrevet i boken Les Lett av Iréne Johansson, Karlstadmodellens bok 5. Disse skal man først lage selv, og så følge fordypningen i formen med fingeren mange ganger for å føle bevegelsen. Vi skal male sporet i formen i den fargen som den har i Karlstadmodellen. Disse formene kan vi også benytte til mange andre øvelser.

I dagens samarbeidsmøte på skolen ble vi enige om at disse formene skal de lage i aktivitetsskolen når det er håndarbeidsaktiviteter som er en gang i uken. Flere andre barn kan nok ha behov for samme materiell og øvelse.

Om et par uker kommer ergoterapeuten i bydelen vår og arrangerer skrivedans for klassen. Det blir gøy!

Jeg forhørte meg litt med en engasjert spesialpedagog som jobber i barnehage. Hun foreslo å tegne border av ulike typer for å øve på skriveteknikk. Super idé! Det gjorde vi på skolen da jeg var barn også. Gjør man ikke det lenger, tro? Hun sa også vi burde tegne mange trekanter, firkanter og sirkler for å øve på de ulike strekene i bokstavene. Genialt! Det enkle er ofte det beste har jeg hørt noen si... Gjenstår å se om vi klarer å motivere 6-åringen til å gjennomføre men bedre enn å gå rett på å kopiere bokstavene, annet enn de enkleste, tror jeg dette er.

Lekser - hvordan tilpasse dem til alle?

Leseleksen gjør vi via Lotto og Memory med ordbilder. Vi deler opp leksen i ordbilder i to sett. Så legger vi ett av settene i foto- eller fotballkortlommer som Lottobrett og det andre settet er Lotto-kort. Så spiller vi! Noen ord som er ekstra interessante som feks navn på elevene eller lærerene benytter vi også til Memory.

Å trene korttidshukommelsen er svært viktig for vår datter så Memory i så måte er svært nyttig. Ingen vits i å gjøre det for vanskelig eller for lett. Da faller motivasjonen og vi må avbryte.

Så lenge det er mulig å gjøre noe gøy med leksene går de som en lek... bokstavelig talt.

Leseleksene er takknemlige slik. Det er vanskeligere med opplæring i å skrive tall og bokstaver. Der må vi finne noen gode idéer. Det er et godt opplegg for dette utarbeidet av lærere ved Stenbråten skole i Søndre Nordstrand i Oslo. Dette innlæringsverktøyet ønsker vi å lære oss.

Act like your child--Plus one

Jim McDonald forteller litt om hvordan vi som foreldre kan støtte barna i deres tidlige språkutvikling.

Nettverk som pedagogisk idé

Å arbeide i nettverk hvor alle er likestilte fører læreprosessen fremover. Det blir så mye større, enn om vi alle skulle operert hver for oss. Vi hjelper hverandre videre i kraft av den kunnskapen vi har tilegnet oss og den vi stadig tilfører oss selv og dermed de andre i nettverket. Nøkkelen er åpne kanaler, å etablere et nettverk krever tid, så tryggheten oppnås før man går videre til andre temaer enn det rent nettverksskapende.

Dette kan illustreres ved edderkoppens nett.

Når vi samles rundt et barn som trenger hjelp og støtte for å utvikle talespråket så er gevinsten stor om man jobber i nettverk. Når alle nærpersoner rundt barnet vet hva som trenes på  kan de hjelpe til å generalisere ny lærdom til flere arenaer og ikke minst - være behjelpelig med å gi det antall repetisjoner av nyinnlært språk som behøves for å lagre i langtidshukommelsen. Dette er viktig for at barnet skal kunne nyttiggjøre seg kunnskapen i mange ulike situasjoner og bygge trygt videre på den for ny innlæring av neste steg.

Dette er noe av kjernen i Karlstadmodellen. Kunnskap må spres. Nettverk er et viktig ledd i dette.

Bruno Mars - Just the Way You Are (Cover by MattyBRaps ft. Tyler Ward)

Nydelig musikkvideo! Finn frem Kleenexen før du trykker play :-)

Skolen overgår våre forventninger

Det jeg var mest bekymret for at skulle skje, skjer ikke. Det jeg ikke hadde tenkt på at kunne skje, har oppstått.

Klisjé, men dog ;)

Vi var så klare på at man måtte ha Martine i øyekroken hele tiden i friminuttene og aktivitetsskolen og all utetid...

Det har ikke bekymret meg denne første tiden i skolen. Nå har vår datter gått på Aktivitetsskole i snart fire uker, og to av dem har det også vært ordinær skole fra halv ni til klokken to.

Vi har aldri opplevd at personalet har svart litt svevende "jo, jeg tror hun er der borte et sted" når vi er kommet for å hente henne. Alltid klar beskjed om hvem av de voksne hun er sammen med.

Derimot har vi opplevd at hun blir litt for godt tatt vare på... paradoksalt nok. Hun får medynk og man synes litt synd på henne. Derfor fant jeg henne på kjøkkenet med en sjokolademuffins i hånden da jeg kom litt ekstra tidlig forrige fredag for å hente henne. Hun hadde jo vært så flink, hele uken, var forklaringen. Det var bare knekkebrød til henne til maten... hun var blitt lovet noe godt fordi hun var så flink. Riktignok hadde hun vært med og laget muffins og pizza til fryseren, glutenfrie sådanne, men jeg så ingen andre barn med muffins i hånden selv om det var en annen jente på kjøkkenet også.

Mmmm. Ikke så fornøyd den dagen.

Men ellers - strålende fornøyd!

Skolen har tatt godt i mot oss, lærerene på trinnet er ferske på skolen og ingenting "sitter i veggene" for dem. De er åpne for nye idéer og vil gjerne benytte vårt matematikk-materiell Numicon og engelsk-materiell Learning English with Teddy. Samt alt annet for norskopplæring som vi har iflg Karlstadmodellen.

I det store og hele - en herlig start!

Skulle vel også ønske lærerene benyttet tegn når beskjeder gis i klassen - så hadde de fått oppleve hvilken magisk evne bevegelsene har til å roe ned klassen og samle fokus.

Tegn gjør innlæring raskere og enklere

Les flere studier om emnet her.

Den svenske avisen Dagens Nyheter 14. Oktober 2008. Av Hanna Johansson (hanna.a.johansson@dn.se)
Oversatt av Ingrid Myklebust

Halmstad. Tegn på agendaen har fått elevene på Nyhemsskolan i Halmstad til å lære seg å lese og skrive raskere. I begynnelsen var det en satsning for å integrere barn med språkvanskeligheter i den ordinære skolegangen.

Nyhemsskolan i Halmstad har i mange år hatt en førskoleavdeling for barn med ulike språkvansker. For fire år siden (i 2004, min anm) ble det bestemt at barna skulle integreres i den ordinære skolen i stedet for å bli sendt av gårde til spesialskoler så snart det var tid for å begynne på skolen. For å få satsingen til å fungere innførte man tegn i skoleplanen og teknikken Tegn som alternativ og kompletterende kommunikasjon for alle elever fra årskull null og oppover, uansett om de hadde en språkvanske eller ei. "Vi merket ganske snart at ”språkbarna” fikke bedre tale ved å omgås med elever uten kommunikasjonsproblemer", sier ansvarlig pedagog Katarina Malmberg. Den nye arbeidsmetodenlaget lagde snart avtrykk også blant elever uten språkvansker.

”Så raskt har jeg aldri før sette førsteklassingene lære seg å lese. Den språklige bevisstheten utvikles mye raskere med tegnkommunikasjonen, og det er egentlig ikke så rart. Jo flere sanser som stimuleres, jo fortere lærer du det”, sier Marie Håkansson, en av lærerne i prosjektet.
Morgenaktivitet i klasse 2A: Emilia Danielsson har blitt valgt til dagens ”frøken” og har ledelsen ved morgensamlingen. Dagens dato, vær og eventuelle hendelser presenteres, både med tegn og med tale. Maja Bexell får i oppgave å tegne dagens mat med hendene: poteter, kjøttboller, saus og tyttebær. Deretter følger leksjonens kanskje morsomste innslag når barna får fortelle om helgen som har vært eller noe annet som har skjedd.

I tillegg til at tegn er en naturlig del av all undervisning har elevene i årskurs 0-4 (1.-5. klasse, min anm) ren tegntrening én undervisningstime i uken. ”Språkbarna” får individuell trening utover dette.
Lova Johansson synes at det kanskje er enklere å skrive enn å tegne med hendene. ”Men det er bra med tegn for da forstår vi hverandre. Det er morsomt også, tegnet for hest er morsomt” sier hun og instruerer med hendene bøyde som små hover.klover (på norsk setter vi den ene hånden på den andre og illustrerer rytter på hest, min anm).

I følge Brita Bergman, professor i tegnspråk ved stockholms universitet, har det blitt forsket svært lite om relasjonen mellom tegn og barns innlæring. ”På 1980-tallet begynte to amerikanske forskere, Susan Godwyn og Linda Acredolo å studere barns tidlige språkutvikling. Ti måneder gamle babyer og deres foreldre lærte seg å benytte gester med hender og fingre mens de ventet på at de første ordene skulle komme. Siden fulgte de opp barna når de begynte på skolen og kom frem til at de hadde forsterket innlæringen fremfor andre barn.

I USA har det siden dette blitt svært populært blant nybakte foreldre å gå på kurs i babytegn og i følge Brita Bergman har trenden nå også kommet til Sverige. ”Dette er jo svært interessant. Jeg har aldri hørt om noen som har satt tegninnlæring i system slik man har gjort det i Halmstad – all ære til dem. Jeg tror dette er en aldeles utmerket måte å støtte barna i sin innlæring."

GUIDE

Alternativt språk

ASK (Alternativ supplerende kommunikasjon) ved bruk av tegn har det norske tegnspråket som utgangspunkt og benyttes sammen med tale, og talens grammatikk. I følge Specialpedagogiske skolmyndigheten er tegn bra fordi flere sanser anvendes samtidig, tegn øker konsentrasjonen, er mer konkret enn tale, de tydeliggjør det talede språket og gir barna redskap til å samspille språklig før man lærer å snakke eller om man ikke lærer det i det hele tatt.

Les mer om tegn i skolen her

Tegn gjør innlæring raskere

Ta en titt på artikkelen nedenfor, og kommenter gjerne! For meg har dette vært en ekstra motivasjon for at vi alle skal lære oss tegn og benytte dem. Ikke bare for at vår datter skal henge bedre med og lære seg nye ord og setninger, det hjelper så mange fler! Zoom inn så du kan lese artikkelen. Send meg mail til ingrid@itlighthouse.no om du ønsker artikkelen tilsendt som enklere lesbar og utskriftsbar pdf.

/ Jeg får ikke pdf-ene til å vare på bloggen, jobber derfor med en oversettelse av artikkelen som jeg skal legge ut. Send ellers mail så skal du få den tilsendt i original. /

Er vi klare for skolestart?

Tiden i barnehagen er over om en ukes tid. Den pedagogiske, planlagte oppfølgningen sluttet i dag. Vår datter har nok ikke forstått det ennå, men vi snakker mye om det.

Vi hadde to søstre fra avdelingen på overnatting i natt, den ene søsteren er skolejente som vår.

Det er godt å oppleve kontrasten, så jeg vet hvor vi står. Godt når jeg ser at min datter vil forholde seg til den som er på hennes alder og er sammen med henne hele tiden. Imiterer og tilpasser seg for å få være med, og passer på den mindre som en lillesøster.

Vi har satt veldig stor pris på tiden i Knausen barnehage, personalet på Grønn avdeling og styreren og alle de andre har vært helt fantastiske.

Vi har lært masse av dem, og vi er så takknemlige for alt de har ønsket å lære seg sammen med oss.

Vi vil savne de glade smilene deres hver dag.

Nå går vi en ny tid i møte, i skolen.

Vi går alle i fellen å snakke for mye - jeg også

Veildning i konversasjon

Vanlig problem: - for mye snakk

Enten 
snakker samtalepartneren så mye at barnet får for lite trening

eller 
snakker barnet så mye at samtalepartneren ikke kan bidra

Hvorfor er dette et problem?

Ikke tilstrekkelig med trening for å gjøre samtale til en vane.

Lærer seg å være passiv.

Lærer seg å bare snakke om andres idéer.

Misslykkes med å lære turtaking.

Anser at egne idéer er mindre viktige.

Samtalepartneren snakker på en for komplisert måte 

og barnet får ikke et forbilde som barnet kan lære av.

Konversasjonen lever ikke så lenge når én person kjører showet.

SAMTALE fører til et sosialt liv MER ENN språket i seg selv.

Hva kan du gjøre for å hjelpe?

TENK PÅ SAMTALER SOM å gi og ta, som badminton, IKKE som en forelesning, test eller undervisning.

Vent uten å si noe for at partneren skal få sin tur.

Forvent helt klart og regn med at barnet skal delta.

La barnets tur innimellom være fysisk og ikke-verbal.

Aksepter og gi et svar selv om det barnet sier er uklart.

La personen vite at du ønsker at samtalen skal fortsette.

Minn deg selv på at han kommer til å lære deg mer når du bare gjør halvparten.

Barn lærer språk aller best i samtaler.

Lag gjerne samtale av fysiske samhandlinger.

Gjør mer av dette:

Mamma: Du har bursdag snart (venter, ser på barnet).

Barn: Jeg vil ha en tog-kake. Med lokomotiv.

Mamma: Noen vogner?

Barn: Ja en med griser og hester.

Mamma: De kan begynne å krangle.

Barn: Ok, to vogner.

SAMTALER UTVIKLES best når begge parter deltar like 

mye. Barnet lærer seg flere ord også.

Hilsen

James MacDonald

(Oversatt og noe moderert: Ingrid Myklebust)

Sommerkurs i språk og inkludering

Det har vært så herlig å tilbringe tre dager sammen med så mange som opplever det samme som meg! Alle har vi hverdager med barn som trenger mye hjelp til å utvikle sitt språk.

Jeg føler meg også som en som kan veilede! Iréne Johansson er den jeg har lært alt jeg kan av om hvordan støtte barn som trenger det i sin språktrening. Hun var med på sommerkurset vårt som foreleser og hadde individuelle konsultasjoner. Nå har hun på en måte henvist noen familier til meg som hun mener jeg kan følge opp med det program jeg har lært av henne. Det vil si veiledning, i nettverk rundt barna.

Jeg lærte forøvrig også noen nye tegn i løpet av disse dagene. Du kan også lære tegn ved å lime følgende inn i nettleseren din:

file:///Applications/Tegn%20til%20Tale/tegn_til_tale.html

Vi vil holde sommerkurs også neste år, eller hver sesong om vi får det til. Vi håper vi får støtte via Helse og rehabilitering neste år.

Dette var gøy! Jeg er utrolig glad for at vi fikk med fem fra vår skole på kurset, slik at de fikk en bra introduksjon til Karlstadmodellen og kan besøke barnehagen med nytt sinn før sommeren starter for alvor.

My experience with Autism

Her hørte og så jeg mange gode tips for visual learners. Imponerende om sitt liv og hva som fungerer:

http://www.youtube.com/watch?v=2wt1IY3ffoU&playnext_from=TL&videos=K5SNLOrCVdk

Ordbilder - en snarvei til språk

Bok skrevet av Inger Billington, Anne Brynhildsen og Wenche May Johansen. Innledning ved Bjørn Lofterød.

Hovedprinsippene for ordbilde-metoden:

- Man starter med ordkort uten bilde

- Når man innfører bilder presenteres alltid bilde og skrift hver for seg. Det vil si at barnet ikke får se på begge deler samtidig.

- Ikke noe materiell er ferdiglaget på forhånd. Man velger ord og setninger fra de interessene barnet har.

- Setningene skal skrives grammatikalsk riktig. Man retter ikke barnets oppmerksomhet mot enkeltdeler av setninger og ord. Det skjer først når barnet selv blir opptatt av deler av ord eller bokstaver.

Ordbildelesningen kan begynne på alle alderstrinn og man kan bruke de samme prinsippene uansett alder.

De første ordkortene velges utifra hva barnet er opptatt av. Eget navn, venner, familiemedlemmer. Ord barnet bruker spontant i lek. Ord som er ulike i lengde og innledende og avsluttende bokstav. Fast plass i feks eske formet som postkasse. Kan være motiverende å rydde bort i.

Matching

Begynn med et sett på tre ordkort, seks kort til sammen, der to og to er like. Hold på med disse til du er sikker på at barnet kan legge lik på lik. Legg det ene settet av kort på bordet i en rekke. Det andre settet beholder den voksne. Den voksne løfter opp et av kortene, feks is, og sier: "Legg is på is". Med blikk, verbal støtte og eventuelt peking blir barnet oppmuntret til å legge kortet på riktig plass, Oppå eller under det identiske kortet.

For at barnet ikke skal gjette feil, peker den voksne i begynnelsen på riktig sted hvor kortet skal legges. Fortsett med de to andre ordkortene på samme måte. Når den voksne peker får barnet hele tiden følelsen av å lykkes. Når man ser at barnet ikke trenger peking som hjelp trekkes støtten gradvis tilbake. Dette kalles feilfri innlæring. Det ser ut til å være en effektiv fremgangsmåte overfor barn med DS.

Når barnet kan matche tre ordkort innfører man etter hvert et fjerde. Ta samtidig bort et av de kjente. Det er altså hele tiden tre ordkort i denne fasen av opplæringen. Viktig å pengtere at man fortsetter med matching av nye ordkort uavhengig av om barnet uttaler disse ordene.

Kommuniserende samspill

Om du treffer et barn, som har mye språk, men du forstår ikke alt hva han sier - hva gjør du da?  
 Ber du ham gjenta eller snakke tydeligere? Nei. Du holder konversasjonen i gang og gir respons på enten det han sa eller det du gjetter deg til at han sier. Da får du en fantastisk diskusjon med mange turtakinger! 

Gjenta inni deg: "hold i gang diskusjonen og ikke tenk på at du skal forstå hvert ord". Barnet vil fortsette å snakke og du vil forstå det viktigste han har å formidle. Du vil også lære mye av ham om du holder konversasjonen gående og ikke gir ham følelsen av at han gjør noen grammatiske eller uttalemessige feil. 

Tenk på at når vi snakker med vennene våre så snakker vi like ofte for å få kontakt som for å få informasjon. Lytt på hva vi sier til hverandre, små ting som sjelden betyr noe særlig men som opprettholder den sosiale kontakten vi har så stort behov for. 

Det er sjelden å se voksne holde i gang en diskusjon når de ikke forstår ordene. Klarer vi dette oftere vli barnet som trenger å trene sitt språk få en fantastisk mestringsfølelse, og vi voksne vil oftere oppleve at vi faktisk forstår det barnet formidler. 

Ventilering...

...jeg blir så sint på meg selv noen ganger. På at jeg ikke har forstått tidligere, noe som jeg nå med ett ser helt klart.

Jeg burde ha snakket med barna i barnehagen om hva det innebærer å ha diagnosen Down Syndrom for lenge siden.

Vi har brukt masse tid på de voksne for å informere dem om hvordan de kan løse hverdagen i kommunikasjon med vår datter, men dette har ikke de andre barna fått særlig nytte av viser det seg.
Alle andre enn foreldre har taushetsplikt så det informeres ikke videre.

Gjett om jeg har planer om å ta tak i dette dag én i aktivitetsskolen og så snakke med hele klassen og foreldrene når selve skolen begynner.

Det som har vært bra i barnehagen er jo at engasjementet er stort hos deler av personalet, og kompetansen på tegn-til-tale er også blitt god hos flere enn da vi begynte der. Det virker også som de har hatt god nytte av overføring av kunnskap fra oss til dem når de har organisert språktrening med vår datter alene eller sammen med de andre barna.

Jeg savner mangel på gjennomføring av tankegangen i andre aktiviteter enn de spesielt arrangerte. De voksne som coach og veileder mellom barn i frilek. Kanskje fordi dette er noe jeg har observert i det siste at det er behov for, kanskje fordi jeg i det siste har lest en del om det.

Igjen kjenner jeg at det var så mye jeg burde visst og tenkt på for lenge siden. I neste øyeblikk kan jeg tenke; så bra at jeg vet det jeg vet nå!

På forsidene eller i skuffen?

Det var en kveld omtrent som denne, jeg søkte på nettet etter informasjon om noe, og kom over en invitasjon til å være med i en undersøkelse om familier med barn med såkalt "nedsatt funksjonsevne". I regi av Helse- og velferdsetaten i Oslo.

Forespørsel ble sendt og selv om de var i avslutningsfasen, og egentlig ikke intervjuet fler, så var de interessert i oss fordi bydelen vår ikke var representert godt nok i materialet. Visstnok var 30 familer med i undersøkelsen,

En fin mai-kveld fikk vi besøk av to engasjerte kvinner, en til å stille spørsmål og en til å notere svarene på pc.

Undersøkelsen ble innledet med spørsmål om hvordan vi ville gradere utviklingshemmingen; lett, moderat, alvorlig. Vi ser ikke på vår datter på den måten, vi ser at hun fungerer godt i miljø som forstår henne og kan kommunisere med henne og som utvikler hennes språk, og ikke minst - snakker hennes språk.

Derifra hadde vi en hyggelig samtale med spørsmål underveis. De ble overrasket over at vi har måttet dekke alle utgifter selv, i tillegg til å ta ut ferie i periodene det pågår, når vi har vært på kurs for å lære oss å hjelpe vår datter videre. Dette fordi kursene vi har valgt ikke nødvendigvis har vært arrangert av et norsk helseforetak, som er et av kriteriene for at man skal få noe dekket.

De forsto godt vårt ønske om at såkalte fagpersoner er mer proaktive overfor nyfødte og deres foreldre, slik at de får hjelp til å komme i gang før de selv er klar til å stille de rette spørsmålene og be om veiledning. Når foreldre kommer på offensiven er det gjerne gått en del tid slik at man ikke har hatt fullt fokus den første viktige tiden i spebarns- og småbarnsstadiet. Det er leit for foreldrene å oppleve og man reagerer gjerne med å bli sint på seg selv som ikke har krevet mer tidligere. Ingen tjener på å sette innsatsen inn først når foreldrene blir i stand til å kreve. Det burde være slik at man fikk hjelp til å komme i gang på en god måte helt fra begynnelsen, og så klare seg mer og mer selv.

Vi snakket også om hvor trist det er at så mange kompetansemiljøer på hørsel ikke åpner tilbud for opplæring i tegn-til-tale for alle gamle og nye målgrupper som behøver dette. De har masse kompetanse som kan benyttes på en ny måte og vi er mange som har behov for den. Kompetansesentrene er nedleggingstruet og færre trenger tegnspråk fordi så mange får cochlea implentat og skal lære seg å høre og tale i stedet. De behøver omtrent samme trening som barn med DS for å lære seg å lytte ut lyder og skille dem fra hverandre og trene på å uttale dem selv, og de har behov for tegn-til-tale for å lære seg å snakke. Akkurat som vår datter med DS.

Mange andre temaer ble snakket om så vi følte undersøkelsen var innom mye av det vi opplever er viktig å få med.

Det var en hyggelig opplevelse for oss å være med i undersøkelsen og vi følte at vi ble lyttet til med interesse. 30 familier er med og alle håper rapporten blir benyttet til å skape en bedre forståelse og benytte midler på den rette måten. Vil den havne på forsidene eller i skuffen? Håper virkelig den vil gi input som fører til forandring til det bedre.

Førskoledag

Vi ble samlet i gymsalen, da det regnet så mye ute. Martine satt sammen med oss foreldre på gulvet, og informasjon ble gitt av rektor. Mange beskjeder på en gang, mye å forholde seg til. Martine satt stille og fokusert. Klasse 1A ble ropt opp. Vi visste ikke om Martine skulle i A eller B, men flere kjente ble ropt opp så vi begynte å forberede oss.

Martine ble ropt opp, reiste seg og gikk målbevisst over gulvet. Hilste på rektor, lærere og stilte seg blant de andre barna.

Ennå en gang fikk vi følelsen av at vi undervurderer henne. Det var vanskelig å innrømme at dette hadde vi aldri forventet at hun skulle takle så fantastisk bra som hun gjorde.

God samhandling mellom barn i skolen, med og uten utviklingshindring. Hva skal til?

Voksne må fungere som coacher i klasserommet, vise veien videre.

Samarbeidet i klasserommet fungerer godt når oppgavefordelingen i gruppen løses slik at den utviklingshindrede gjør den delen av oppgaven hun eller han har størst utbytte av. Et eksempel: Kari og Mari jobber med en matteoppgave der det skal summeres. Mari er utviklingshindret men mestrer disse summeringsoppgavene. Mari leser derfor opp svarene, mens Kari legger inn på datamaskinen. Læreren sier så at det er endring i oppgaven, nå skal det trekkes fra. Dette mestrer ikke Mari like bra. Kari finner derfor på at de skal bytte plass, Mari legger inn svarene som Kari leser opp. Samhandlingen fungerer fortsatt, begge er delaktige.

I frilek må de voksne være tett på som frimerker, og fungere som guide og tolk mellom barna.  

Raske skifter i frilek er en større utfordring for utviklingshindrede enn leker som har faste, oversiktlige regler man kan lære seg. I disse situasjonene er det derfor behov for en voksen som er tett på, for å tolke det som sies og gjøres og guide i hvordan tilpasse seg leken. De andre barna behøver ofte også tolking av hva den utviklingshindrede sier, og guiding i hvordan de skal møte hverandre for best mulig samhandling.

Klassekameratene til barn med utviklingshindring som DS vil ofte oppleve å få "nei" på lukkede spørsmål som "vil du være med å leke".  Løsningen kan være å spørre en gang til, svaret blir da ofte "ja" når barnet får tenkt seg om. Dette fant en klasse ut i et felles møte med barnet det dreide seg om tilstede. De ble enige om å ikke gi seg, men alltid spørre to ganger.

Dette har forsker Anne-Stine Dolva funnet ut etter studier og identifisering av når samhandling fungerer godt sosialt mellom barna i skolen. Hun holdt foredrag på Landskonferansen for Down Syndrom i mars i år og det er det jeg fant mest interessant fra dette foredraget jeg her har referert til.

Hjertesukket blir da at det gjerne er ufaglært personale som er tilstede i barnas frilek i Aktivitetsskolen og friminutter. Får disse god opplæring vil det være enklere for de utviklingshindrede barna i skolen, og sikkert mange andre også. 

Så kaster vi fordommene :)

Karen Gaffney er en av de mest imponerende foredragsholdere jeg noen gang har lyttet til. Hun har en nettside det er verdt å besøke: www.karengaffneyfoundation.com.

Hun har gjennomgått en mengde operasjoner, men du kan se at hun går skjevt. Hun har ingen fysiske fordeler på noen måte. Hun har jobbet, trent og vært svært opptatt av å vise verden at hun duger. Hun har villet vise hele verden at personer med utviklings- og funksjonshindringer kan oppnå mye mer enn vi tror. Etter å ha hørt hennes foredrag på Landskonferansen for Down Syndrom 2010 i Bergen er jeg dypt imponert, og ikke minst håpefull og inspirert.

Hun har blant annet svømt over den engelske kanal, og hun har Down Syndrom. Kult!

"De er jo så søte og morsomme..."

Jeg tenker tilbake på første gang vi møttes, vi var flere sammen på kurs fra Oslo og omegn som nylig hadde fått et familiemedlem med DS. En av pappaene fortalte om sitt møte med noen venner som ville trøste og sa "de er jo så søte og morsomme..." Trodde de virkelig han så det som positivt - hans datters ekstra kromosom gjorde henne til en klovn? - men selvsagt tilga han alle forsøk på oppmuntring.

Noe av det viktigste for oss som er foreldre til barn som er utviklingshindrede, er at barna blir sett som de menneskene de er. Vi ønsker ikke at de settes i bås og merkelappen "søt og morsom" er nok en av de vi liker minst. Den stiller i klasse med "de er jo så musikalske".

Noen måneder etter at vår datter kom til verden, ringte en venninne og fortalte at et familiemedlem hadde fått en datter med DS. "Hva skal vi si til dem?" spurte hun. "Si GRATULERER!" svarte jeg. Gi gjerne uttrykk for at du føler med foreldrene om de er lei seg, men først og fremst trenger de gratulasjoner og annet som kan virke normaliserende. Jeg fortsatte med å be henne fortelle dem hvor bra alt ville gå, de skulle ikke bekymre seg men nyte småbarnstiden og ta kontakt med andre foreldre som oss.

TV-serier som "Tangerudbakken" gir oss innsikt i hvordan man kan oppnå å selv velge hvem man vil dele borettslag med og eie egen bolig, selv om man er utviklingshindret og avhengig av hjelp til en del daglige gjøremål. Jeg liker serien svært godt. Likevel blir jeg litt sår når man bare ser beboerene i serien som søte og morsomme. Jeg skulle ønske noen fremhevet hvor ressursterke de er, hvor forskjellige de er og hvor mye kunnskap de har av ulik art og som de vil fortsette å tilegne seg resten av livet.

Konseptet Tangerudbakken boligfellesskap er et resultat av foreldre som ikke ga seg, og som til slutt fikk både bydeler og Oslo kommune med seg. Jeg er imponert, og håper vi også klarer å gjennomføre prosjektet for et selvstendig liv, for vår egen datter.

Lese & Skrive-prosessen i barnehagen og førskolegruppen

Prosessen med å lære å lese og skrive starter med motivasjon og selvfølelse. Det er viktig å kjenne at man er en person som leser og skriver, for å ha motivasjon til å fortsette å trene på ferdighetene.

Jeg har tidligere skrevet om ordbilder, at vi benytter dem i begrepsinnlæring sammen med tegn og konkretisering. Vi benytter dem også ved innlæring av å lese og skrive.

Vi lar bøker være resultatet av innlæring av begreper og skrevne setninger med ordbilder, og får dermed bøker som barnet kan lese med en gang. Gjett om selvfølesen vokser!

Selvsagt er temaet for bøkene noe som er aktuelt i barnehagen akkurat da; Jul i Svingen i adventstiden, Samedagen 6. februar, Karneval osv er flotte temaer for enkle skrevne setninger som blir til enkle, personlige bøker. Først tar vi for oss begrepene i form av ordbilder, så skriver vi setninger med dem, så lager vi lesebok med de samme, kjente begreper og setninger.

For å gjøre lesningen ekstra spennende, skjuler vi en fasit på øvre del av leseboksiden, over teksten som skal avleses. Så kan man sjekke om det var riktig det som ble lest, og eventuelt få støtte til korrigering om det skulle slumpe til og bli feil.

Små oversiktlige innlæringsoppgaver, langsom progresjon men ingen stans, og store muligheter for generalisering, repetisjon og til slutt oppnå automatisering.

Så venter vi på avgjørelse i bystyret...

Skolen har vært positive hittil, men vi merker nå at bystyrevedtaket om finansiering og organisering av spesialundervisning lar vente på seg. Det betyr at skolen ikke våger igangsette ansettelser blant annet. Det går utover oss, men vi forstår at komité og bystyre vil ha tid på seg til å se på alle detaljer i saken.

Rektor har derfor vår forståelse. Håper på snarlig vedtak om finansieringsløsningen, den ser bra ut i byrådets forslag, så langt jeg kan bedømme. Må prøves ut før mer kan sies. De andre organisatoriske detaljene synes jeg man kan se på i egen sak, så skoler og foreldre ikke må vente på vedtaket om finansiering.

I mellomtiden tenker vi på om jeg må ta permisjon en periode ved skolestart, dersom skolen ikke har kunnet anskaffe seg nok ressurser.

Vi får håpe en stund til, at det blir en snarlig avgjørelse om finansiering.