Vi går alle i fellen å snakke for mye - jeg også

Veildning i konversasjon

Vanlig problem: - for mye snakk

Enten 
snakker samtalepartneren så mye at barnet får for lite trening

eller 
snakker barnet så mye at samtalepartneren ikke kan bidra

Hvorfor er dette et problem?

Ikke tilstrekkelig med trening for å gjøre samtale til en vane.

Lærer seg å være passiv.

Lærer seg å bare snakke om andres idéer.

Misslykkes med å lære turtaking.

Anser at egne idéer er mindre viktige.

Samtalepartneren snakker på en for komplisert måte 

og barnet får ikke et forbilde som barnet kan lære av.

Konversasjonen lever ikke så lenge når én person kjører showet.

SAMTALE fører til et sosialt liv MER ENN språket i seg selv.

Hva kan du gjøre for å hjelpe?

TENK PÅ SAMTALER SOM å gi og ta, som badminton, IKKE som en forelesning, test eller undervisning.

Vent uten å si noe for at partneren skal få sin tur.

Forvent helt klart og regn med at barnet skal delta.

La barnets tur innimellom være fysisk og ikke-verbal.

Aksepter og gi et svar selv om det barnet sier er uklart.

La personen vite at du ønsker at samtalen skal fortsette.

Minn deg selv på at han kommer til å lære deg mer når du bare gjør halvparten.

Barn lærer språk aller best i samtaler.

Lag gjerne samtale av fysiske samhandlinger.

Gjør mer av dette:

Mamma: Du har bursdag snart (venter, ser på barnet).

Barn: Jeg vil ha en tog-kake. Med lokomotiv.

Mamma: Noen vogner?

Barn: Ja en med griser og hester.

Mamma: De kan begynne å krangle.

Barn: Ok, to vogner.

SAMTALER UTVIKLES best når begge parter deltar like 

mye. Barnet lærer seg flere ord også.

Hilsen

James MacDonald

(Oversatt og noe moderert: Ingrid Myklebust)