Vi ble samlet i gymsalen, da det regnet så mye ute. Martine satt sammen med oss foreldre på gulvet, og informasjon ble gitt av rektor. Mange beskjeder på en gang, mye å forholde seg til. Martine satt stille og fokusert. Klasse 1A ble ropt opp. Vi visste ikke om Martine skulle i A eller B, men flere kjente ble ropt opp så vi begynte å forberede oss.
Martine ble ropt opp, reiste seg og gikk målbevisst over gulvet. Hilste på rektor, lærere og stilte seg blant de andre barna.
Ennå en gang fikk vi følelsen av at vi undervurderer henne. Det var vanskelig å innrømme at dette hadde vi aldri forventet at hun skulle takle så fantastisk bra som hun gjorde.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Så flott, det var nok stort både for dere foreldre og for henne! Lykke til videre!
SvarSlettTusen takk! Ja, det var stort. For rektor også, og mange andre voksne i rommet måtte justere sine forventninger og kjenne på en klump i halsen. For Martine var det stort, og slitsomt. Hun satte alt inn på å se hva de andre barna gjorde, og kopierte dem. Beskjedene som ble gitt fikk hun nok bare delvis med seg. Da førskoledagen var over visste hun litt mer om skolen, at det ikke bare er en fin lekeplass og ikke bare et sted vi har vært for å gå på allidrett og se forestillinger. Det gjør det enklere å snakke om skolen fremover. Men akkurat nå sier hun selv at hun er "ferdig" med skolen :)
SvarSlett