Skolen overgår våre forventninger

Det jeg var mest bekymret for at skulle skje, skjer ikke. Det jeg ikke hadde tenkt på at kunne skje, har oppstått.

Klisjé, men dog ;)

Vi var så klare på at man måtte ha Martine i øyekroken hele tiden i friminuttene og aktivitetsskolen og all utetid...

Det har ikke bekymret meg denne første tiden i skolen. Nå har vår datter gått på Aktivitetsskole i snart fire uker, og to av dem har det også vært ordinær skole fra halv ni til klokken to.

Vi har aldri opplevd at personalet har svart litt svevende "jo, jeg tror hun er der borte et sted" når vi er kommet for å hente henne. Alltid klar beskjed om hvem av de voksne hun er sammen med.

Derimot har vi opplevd at hun blir litt for godt tatt vare på... paradoksalt nok. Hun får medynk og man synes litt synd på henne. Derfor fant jeg henne på kjøkkenet med en sjokolademuffins i hånden da jeg kom litt ekstra tidlig forrige fredag for å hente henne. Hun hadde jo vært så flink, hele uken, var forklaringen. Det var bare knekkebrød til henne til maten... hun var blitt lovet noe godt fordi hun var så flink. Riktignok hadde hun vært med og laget muffins og pizza til fryseren, glutenfrie sådanne, men jeg så ingen andre barn med muffins i hånden selv om det var en annen jente på kjøkkenet også.

Mmmm. Ikke så fornøyd den dagen.

Men ellers - strålende fornøyd!

Skolen har tatt godt i mot oss, lærerene på trinnet er ferske på skolen og ingenting "sitter i veggene" for dem. De er åpne for nye idéer og vil gjerne benytte vårt matematikk-materiell Numicon og engelsk-materiell Learning English with Teddy. Samt alt annet for norskopplæring som vi har iflg Karlstadmodellen.

I det store og hele - en herlig start!

Skulle vel også ønske lærerene benyttet tegn når beskjeder gis i klassen - så hadde de fått oppleve hvilken magisk evne bevegelsene har til å roe ned klassen og samle fokus.