Samarbeidsmøte om sakkyndig vurdering

Dette var vårt første møte med den nye, dog foreløpige, rektoren. Hun åpnet med å fortelle at hun hadde lest bloggen, så bra! Da håpet jeg vi var på samme sted sånn omtrent. PPT hadde også lest bloggen. Vi snakket og snakket men da vi gikk fra møtet tror jeg vi var nesten like langt fra hverandre som da vi kom. Håper jeg ikke har rett.

Det positive var at rektor virket villig til å lytte, jeg fikk mye taletid. Men hjalp det? Sosiallærer var som alltid positiv og vår egen lærer og spesialpedagogen er fortsatt svært dyktige.

Jeg foreslo en ny måte å bruke tiden på når det gjelder fagene Tema og RLE. I disse fagene har Martine fått lite ut av undervisningen så langt. Karlstadmodellen tenker seg undervisningen som følger: Forberedelse, nyinnlæring, generalisering.
For Tema kan vi tenke oss at Martine forberedes med de nye begrepene av oss i familien ved at vi vet hva det skal snakkes om. På den måten kan vi vise med konkreter og/eller bilder.

Så kommer nyinnlæring.

Her gjentas bilder og tegn som illustrerer nye begreper, i en en-en konsentrert situasjon på skolen. Dette bør gjøres i leseleksetid på AKS med spesialpedagog. Der lages også en temabok eller et temaspill. I denne fasen er det ingen krav til at Martine skal kunne, hun blir vist.

På skolen dagen etter får hun en gjennomgang av temaet sammen med de andre elevene. Helst med bruk av tegn for de ord hun trenger å trene på. Det være seg småord for å bygge setninger og nye begreper.

Dette blir en repetisjon og første generalisering for henne. Hun kan spille spillet og/eller lese boken når det er tid for oppgaver, samt skrive ordene. Vi fortsetter generaliseringen hjemme eller på andre arenaer som er kjent med hva som er nyinnlært.

Fordelene er mange ved å gjennomføre undervisningen på denne måten, for Martine. Hvilke er ulempene? For hvem?